I 2017 var norske kvinner mindre fruktbare enn noensinne før, med kun 1,62 barn per kvinne, ifølge tall fra SSB.

En som er bekymret over de rekordlave fødselsratene, er Jan Ludvig Andreassen, som er sjeføkonom i Eika-gruppen. Statsminister Erna Solberg har tatt til orde for at det bør fødes flere norske barn. Andreassen støtter henne i dette, men mener hun underspiller alvoret.

– Befolkningsvekst er helt avgjørende for økonomisk vekst. Erna Solberg skjønner ikke hvor alvorlig de lave fødselstallene er, sier Andreassen.

Han er makroøkonom, og har de siste årene lagt stor vekt på befolkningsvekst i sine analyser av norsk økonomi. I motsetning til statsministeren – som er bekymret for bærekraften til velferdssamfunnet – legger Andreassen vekt på de makroøkonomiske konsekvensene av lav befolkningsvekst.

Tror vi kan bli som Japan

I løpet av de siste månedene har Erna Solberg gjentatte ganger sagt at norske kvinner må få flere barn, slik at vi kan finansiere velferdsstaten vår.

Mandag skrev DN om hvordan Statistisk sentralbyrå har regnet seg frem til at flere barn trolig ikke vil bedre statsfinansene. Utregningene er en del av en rapport som regjeringen selv har bestilt.

Men færre barn kan gi andre økonomiske konsekvenser, og det er dette Andreassen er opptatt av.

Økonomen minner om at med et for lavt antall mennesker, så får man hverken produsert eller brukt noe som helst, og at produksjon og forbruk er to svært viktige størrelser i en økonomi.

– Når jeg reiser rundt i distriktene, så tar de dette poenget med en gang. De vet at forskjellen mellom en fraflyttingsbygd og en bygd som vokser, er som natt og dag, sier Andreassen.

– Hva vil skje dersom befolkningsveksten stopper opp?

– Boligprisene vil falle, og vi vil bli som Japan, svarer Andreassen, og viser til at den tidligere økonomiske stormakten har hatt lav økonomisk vekst i en årrekke.

Ønsker seg distriktspolitikk

Sjeføkonomen forklarer at selv om Japan har høy sysselsetting, reallønnsvekst og overskudd i handelsbalansene, så er det få som tror at renten noensinne vil stige, på grunn av de lave fødselstallene.

– Historien til Japan er at de aldri får barn, men går på Michelin-restauranter og koser seg. Renten er null, så de har god råd. Det er ingen byer som har flere Michelin-restauranter enn Tokyo, men samfunnet dør jo ut, sier Andreassen.

Han mener at dersom regjeringen hadde tatt situasjonen på alvor, så hadde man innført tiltak som monnet.

– Det området i Norge med lavest fødselstall, er Oslo. Hvis Solberg ønsker å få opp befolkningsveksten, er det enkleste å slutte å bruke flere titall milliarder på å legge offentlige bygg til hovedstaden, men heller å spre dem utover landet, sier Andreassen.

Han mener slik distriktspolitikk ville fått opp fertiliteten, men erkjenner at ingen av de politiske partiene tar tak i effektiv distriktspolitikk.

Sjeføkonomen mener det er et problem at det ikke lønner seg å få barn.

– Man må bruke større virkemidler for å få opp barneproduksjonen. Et tiltak som monner, kunne vært at man fikk en halv million i oppspart pensjon per barn man får, sier Andreassen.

Statsminister Erna Solberg var mandag på reise i India – et land med drøyt 1,3 milliarder innbyggere – og var ikke tilgjengelig for kommentar.

Helt uenig

Sammenhengen mellom økonomisk vekst og befolkningsvekst er omdiskutert innen makroøkonomi, og Andreassen får kraftig motbør fra Kjetil Storesletten, som er økonomiprofessor ved Universitetet i Oslo.

– Det finnes ikke noe empirisk belegg for sammenhengen mellom befolkningsvekst og økonomisk vekst. Jeg tror heller ikke denne forbindelsen finnes, hverken empirisk eller i virkeligheten, sier Storesletten.

Professoren understreker at han snakker om økonomisk vekst per innbygger. Han forklarer at det er en selvfølgelighet at den totale størrelsen på økonomien vil vokse dersom befolkningen vokser.

Som et eksempel nevner han at dersom Sverige hadde blitt en del av Norge, så hadde størrelsen på norsk økonomi mer enn doblet seg. Det betyr likevel ikke at vi hadde blitt rikere.

– Det er størrelsen på økonomien per innbygger som sier noe om hvor bra vi har det, sier Storesletten.

Vil ha flere barn

Professoren understreker at argumentasjonen til Solberg handler om fremtiden til velferdsstaten. Han ønsker å nyansere tolkningen av noen av SSB-beregningene som DN skrev om mandag.

SSB har sett på hva en gjennomsnittsnordmann koster staten i dag, gitt dagens skattenivå. Storesletten mener dette ikke blir helt riktig, fordi skattenivået vil endre seg i fremtiden.

– Hvis vi ikke endrer skattenivået, vil staten ha store underskudd om 40 år. I fremtiden må de offentlige budsjettene strammes inn, på grunn av eldrebølgen. Hvis det da er færre arbeidere per pensjonist, må skattene økes enda mer, sier professoren, og legger til:

– Hvis vi har flere sysselsatte om 40 år, når vi må gjøre disse endringene, vil vi ha en større skattebase.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Fire sparetips som hindrer kontoen å gå tom
02:27
Publisert: