Konsumprisindeksen (KPI) steg 5,3 prosent fra desember 2020 til desember 2021. Fra november til desember gikk KPI opp 0,7 prosent. Fremdeles er det strømprisene som forklarer det meste av oppgangen i kpi.

SSBs oppdaterte tall for desember viser at kjerneinflasjonen, som er justert for strømpriser og priser på drivstoff, endte på 1,8 prosent i desember, opp 0,4 prosent fra november til desember 2021.

Den var på forhånd ventet å stige til 1,4 prosent, opp fra 1,3 prosent fra november måned.

– Kjerneinflasjonen er såpass sterk at det øker risikoen for flere rentehevinger enn varslet i år, sier Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken.

Kjerneinflasjonen gir et bilde av den underliggende inflasjonen i landet og er den Norges Bank, samt alle økonomer og analytikere er mest opptatt av. Den er en av hovedkomponentene når Norges Bank skal sette styringsrenten.

I siste prognose fra Norges Bank i Pengepolitiske rapport i desember ventet sentralbanken en kjerneinflasjon på 1,3 prosent og en samlet inflasjon på fem prosent i desember.

– Det at kjerneinflasjonen steg såpass kraftig er en ganske stor overraskelse. Nå er det større sannsynlighet for at det kan bli fire renteøkninger i år, sier Gonsholt.

Han påpeker at prognosene om tre rentehevinger i 2022 ikke er endret, men at det kan bli en konsekvens av de høye tallene.

– Betydelig løft i inflasjonen

Sjeføkonom i DNB, Kjersti Haugland, ser også for seg at det blir fire rentehevinger i år.

– Dette er større oppgang i inflasjonen enn det Norges Bank har sett for seg, og det støtter oppunder at de har undervurdert styrken i prispresset.

Norges Bank kuttet styringsrenten til historisk lave null prosent i mars i fjor, som følge av den økonomiske nedgangen etter koronavirusutbruddet. I desember ble styringsrenten hevet til 0,5 prosent, og det er ventet at neste renteheving blir i mars.

– Det skal veldig mye til for at rentehevingen i mars ikke blir en realitet, og det er nå mer sannsynlig at det blir fire rentehevinger i år, sier Haugland.

Haugland påpeker at tallene fra SSB viser at 2022 blir året der Norge opplever et betydelig løft i inflasjonen som følge av pandemien og de stigende energiprisene.

– Lenge har Norge vært et annerledes land. Vi har hatt en vedvarende kronestyrkelse som har bedøvet effektene av pandemien på inflasjonen. Nå er det i ferd med å snu, sier hun.

Sjeføkonom i DNB Markets, Kjersti Haugland mener den høye inflasjonen vil føre til at det blir fire rentehevinger fra Norges Bank i år.
Sjeføkonom i DNB Markets, Kjersti Haugland mener den høye inflasjonen vil føre til at det blir fire rentehevinger fra Norges Bank i år. (Foto: Elin Høyland)

Hun påpeker at vi i år kan vente oss en betraktelig videre oppgang i prisveksten, utenom i strømprisene, fordi effekten kommer med forsinkelser.

– En rekke varer vil bli dyrere da mange leverandører har sett seg nødt til å justere opp prisene. Til slutt kommer effekten helt ned til forbrukerne da butikkene vil måtte heve prisene, sier Haugland.

Hun venter vi vil oppleve flere prisøkninger i månedene som kommer.

– Det som blir spennende å følge med på nå er hvordan dette slår ut for lønnsoppgjøret. Disse flaskehalseffektene er forbigående effekter på inflasjonen, men får vi vedvarende sterk lønnsvekst kan vi vente oss et varig løft i inflasjonen, sier Haugland.

Oppgang på fem prosent

Konsumprisindeksen (kpi) steg 5,3 prosent fra desember 2020 til desember 2021. Fra november til desember gikk kpi opp 0,7 prosent. Fremdeles er det strømprisene som forklarer det meste av oppgangen i kpi.

Årsveksten i konsumprisindeksen endte på 3,5 prosent i 2021, mens årsveksten i KPI-JAE var 1,7 prosent.

– I desember endte tolvmånedersveksten i kpi på 5,3 prosent. Den viktigste bidragsyteren til dette er fortsatt elektrisitetsprisene, selv om vi ser at Stortingets støtteordning har betydelig effekt på strømprisene for husholdningene, sier seniorrådgiver Camilla Rochlenge i SSB.

Ettersom Stortinget har vedtatt å innføre en midlertidig støtteordning til husholdningene som følge av ekstraordinære strømutgifter, påvirker det hvordan strømprisene måles i konsumprisindeksen.

– Uten kompensajonsordningen ville konsumprisindeksen trolig vært rundt seks prosent, sier Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken.

Støtteordningen som ble vedtatt av Stortinget i desember medfører at staten vil kompensere 55 prosent av strømutgiftene til husholdningene når markedsprisen på strøm i snitt er over 70 øre per kilowattime, ekskludert merverdiavgiften. Ordningen skal gjelde fra og med desember 2021 til og med mars 2022.

I Nasjonalregnskapet regnes støtteordningen som en produktsubsidie som trekker ned kjøperprisen på strøm til husholdningene. På samme måte vil støtteordningen i kpi behandles som en reduksjon i de målte strømprisene, informerer SSB.

Høye strømpriser trekker fremdeles opp

– Fra desember 2020 til desember 2021 har prisene på elektrisitet inkludert nettleie mer enn doblet seg, og ble som i tidligere måneder den viktigste bidragsyteren til tolvmånedersveksten i KPI i desember, sier Camilla Rochlenge.

– Prisene på elektrisitet inkludert nettleie bidro dermed til å trekke opp kpi med 3,2 prosentpoeng, utdyper hun.

Andre viktige bidragsytere til tolvmånedersveksten i desember var prisoppgang på drivstoff, samt passasjertransport med fly. Økningen i kpi ble dempet av prisnedgang på mat og alkoholfrie drikkevarer i samme periode.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.