Det norske rentemarkedet har vært nærmest upåvirket av handelskrigen og frykten for en økonomisk krise som har herjet spesielt i USA. Nå har det snudd.

Siden fredag forrige uke har norske statsrenter falt kraftig.

– Dette er et ordentlig renteras. Det er det kraftigste rentefallet siden oljekrisen i 2015, sier seniorøkonom Kjetil Martinsen i Swedbank.

Handelskrigen gjør nå at investorene krever bedre betalt for å låne ut penger til norske bedrifter. Det rammer særlig de mer sykliske bransjene, som shipping.

Satt på bremsen

Kristin H. Holth er direktør for havnæringene i DNB, og sitter tett på kunder innen sjømat, shipping og oljerelatert virksomhet. Hun forklarer at investorene har satt på bremsen de siste dagene.

– Obligasjonsmarkedet har begynt å ta seg opp etter påske, men nå har mange twittermeldinger gjort investorene usikre, sier Holth, med en klar henvisning til stormen av twittermeldinger fra president Donald Trump.

Holth forklarer at det først og fremst er usikkerheten knyttet til handelskrig som gjør investorene usikre.

– Det er krevende for selskaper som skal hente kapital. Det er mange som er ute på veien for å hente både gjeld og egenkapital nå, og vi ser at markedet er selektivt. Flere selskaper er fortsatt aktive og tar opp lån i obligasjonsmarkedet. Generelt så er det vanskeligere å hente inn egenkapital i det rufsete bildet vi har nå, sier Holth.

Frykter for tørrlast

DNB-direktøren deltar denne uken på Nor-Shipping konferansen i Lillestrøm, hvor handelskrigen er et hett tema. Shippingbransjen har vært inne i en lang og tung nedtur, og bransjen seiler fremdeles i brottsjø.

– Noen segmenter har hatt det krevende i år, spesielt tørrlast. Det er delvis på grunn av handelskrigen og at det er mindre handel, men også på grunn av andre forhold, som eksportproblemene ut fra Brasil, sier Holth.

Frykten er at disse faktorene vil føre til mindre handel, noe som vil ramme tørrlastselskapene hardt.

– Har de blitt rammet så langt?

– Vi merker tendensene, men det er vanskelig å si når man begynner å merke en langvarig trend. Vi frykter det, men det er for tidlig å svare på hva handelskrigen vil bety, sier Holth.

Dobbel renteøkning

Lars Kirkeby, porteføljeforvalter i Landkreditt, mener ikke at de siste dagers utvikling i det norske obligasjonsmarkedet har vært dramatisk.

– Obligasjonsmarkedet har vært knallsterkt med god aktivitet siden påske, men den siste uken har det vært mer uro. Alle blir mer forsiktige når børsene faller, men dette er på ingen måte dramatisk, sier Kirkeby, som dekker obligasjonsmarkedet tett.

Kjetil Martinsen i Swedbank mener det som er interessant, er hvordan markedsuroen smitter over til Norge, mens det fremdeles går bra i norsk økonomi.

– Da kan norske bedrifter havne i en spesiell situasjon hvor Norges Bank hever renten, mens kredittpåslagene øker. Bedriftene får økte kostnader gjennom både høyere renter og høyere kredittpåslag. Det kan svekke norsk økonomi, sier økonomen.

Mistet troen på renteoppgang

Ved forrige rentemøte i mars signaliserte Norges Bank at det var mest sannsynlig at styringsrenten ville bli satt opp allerede i juni, og samtlige norske meglerhus tror dette kommer til å skje. De siste ukene har også rentemarkedet priset inn dette i økende grad, men ikke nå lenger.

– Det som har skjedd nå er at markedet har radert bort troen på en renteheving i juni. Det er ikke priset inn en renteheving før i mars til neste år, og etter det er det paddeflatt, sier Martinsen.

Dette til tross for at oljeinvesteringene i år ser ut til å bli sterkere enn Norges Bank hadde trodd, og at vi har fått et statsbudsjett som gir gass, forklarer Martinsen.

– Aktiviteten i det norske pengemarkedet er generelt veldig lav. Når alle skal ut av kontraktene samtidig, så forsterker det markedsutslagene. Det kan tenkes at rentene kommer noe opp igjen de nærmeste dagene, men hvis ikke det skjer, har markedet mistet troen på renteoppgangen til Norges Bank, slår økonomen fast.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.