Amerikansk inflasjon overrasket igjen. Onsdag ettermiddag kom ferske tall fra U.S. Bureau of Labor Statistics, som viste at inflasjonen i juni endte på 9,1 prosent. Det er det høyeste nivået siden 1981.

På forhånd var det ventet en prisvekst på 8,8 prosent på årsbasis, ifølge Bloomberg.

Kjerneinflasjonen, altså prisvekst ekskludert energi- og matvarepriser, endte på 5,9 prosent på årsbasis i juni. På forhånd var det ventet en kjerneinflasjon på 5,7 prosent.

Da inflasjonen kom inn på 8,6 prosent i mai, svarte Fed i juni med en trippel renteheving, den største enkeltøkningen siden 1994. I referatet fra forrige rentemøte varslet den amerikanske sentralbanken om nok en dobbel eller trippel renteheving ved neste møte i juli.

De ferske inflasjonstallene sendte umiddelbart aksjemarkedet ned. Da Wall Street åpnet falt de toneangivende indeksene tungt. Verst var det for den teknologitunge Nasdaq-indeksen som falt rundt to prosent.

Børsene i Europa falt også betydelig etter at inflasjonstallene ble offentliggjort. Også Oslo Børs ble sendt nedover og endte med et fall på drøyt en prosent.

Samtidig steg renten på amerikansk statsgjeld med ti års løpetid, ofte omtalt som tiåringen, til 3,02 prosent – opp fra 2,96 prosent like før tallene ble sluppet.

Fallende energipriser

Energiprisene har den siste tiden falt. Likevel forventer markedet en økning i prisveksten. Den økonomiske aktiviteten i USA er fremdeles høy, og arbeidsmarkedet er stramt. Det fører til økte priser og pressede lønninger i blant annet servicebransjen.

– Det er svært høy sannsynlighet for en heving på 75 basispunkter ved neste rentemøte, sier seniorøkonom Sara Midtgaard i Handelsbanken.

– Fed må se klare tegn til at inflasjonen går ned før de slakker på rentebanen, frem til det er de aggressive, sier Midtgaard.

Hun mener markedet er bekymret for at de økte rentene vil kvele amerikansk økonomi.

– Det er allerede resesjonsfrykt, og høy inflasjon er uheldig fordi det kan føre til at Fed hever renten enda mer. I tillegg er man bekymret for amerikanernes pessimisme over egen kjøpekraft, og bedriftenes inntjening.

Sara Midtgaard, seniorøkonom i Hanelsbanken Capital Markets tror inflasjonen vil ligge i underkant av ni prosent.
Sara Midtgaard, seniorøkonom i Hanelsbanken Capital Markets tror inflasjonen vil ligge i underkant av ni prosent. (Foto: Per Thrana)

Store ringvirkninger globalt

Tirsdag nedjusterte det internasjonale pengefondet (IMF) sine vekstprognoser for amerikansk økonomi, og reduserte anslaget for økonomisk vekst fra 2,9 prosent til 2,3 prosent. Det advarte samtidig om at økende inflasjon vil gjøre det krevende for sentralbanken å få bukt med inflasjonen uten å havne i økonomisk nedgang.

IMF advarte også om at bred inflasjon kan utgjøre en systemrisiko både nasjonalt, men også globalt.

Midtgaard peker på flere ting som gjør at den økonomiske situasjonen i USA rammer globalt.

– Prisbildet internasjonalt påvirkes i stor grad av store økonomier som USA. På ett eller annet tidspunkt vil prisene smitte over til andre økonomier, sier hun.

Prisene i USA påvirker andre land gjennom handel. Det er en internasjonal økonomi, og dermed blir prisene påvirket at varer vi importerer.

– Det andre er rentenivået. Den amerikanske tiåringen er verdens viktigste rente, fordi vi er så opptatt av renteparitet. Det er svært viktig for rentesetting, også i Norge.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.