Inflasjonen i Norge er fortsatt på et høyt nivå, og prisveksten fra august i fjor til august i år endte på 6,5 prosent.
Det viser SSBs ferske konsumprisindeks, som i tillegg viste en nedgang i prisveksten på 0,2 prosent fra juli til august. Rett nok var prisveksten i juli den høyeste som er registrert i Norge siden 1988.
Nedgangen i august skyldes blant annet en nedgang i drivstoffpriser, igjen knyttet til et fall i oljeprisene, skriver SSB.
Samtidig fortsatte kjerneinflasjonen (kpi-jae), altså prisveksten ekskludert energivarer og avgiftsendringer, oppover. I august steg den underliggende prisveksten med 4,7 prosent på årsbasis.
Venter kraftig renteheving også i september
– Dette var i mye større grad som ventet enn tidligere måneder. Kjerneinflasjonen er én til to tiendedeler lavere enn i våre anslag, og selve prisvekstendringene fra måned til måned er klart svakere i august enn vi har sett gjennom resten av året, sier Kjetil Martinsen, sjeføkonom i Swedbank.
Han ser dette som et positivt tegn, men understreker at selv om inflasjonen nå ikke stiger like raskt, er den fremdeles langt over målet om to prosent.
Av den grunn spår Martinsen en ny renteheving på 0,5 prosentpoeng fra Norges Bank om knappe to uker.
– Det er hovedscenarioet, sier han.
– Det som eventuelt taler for en enda kraftigere renteheving, er at vi ser andre sentralbanker gjør det, tilføyer han.
Torsdag hevet Christine Lagarde og Den europeiske sentralbanken (ECB) styringsrenten med 0,75 prosentpoeng. Det har bare skjedd én gang før – i forbindelse med overgangen til euro i 1999.
I Sverige ventes det også trippelheving om snaue to uker, mens amerikanske Fed allerede har foretatt to triple hevinger i sommer – og ventes å komme med en like kraftig heving i september.
Vanligvis endrer sentralbankene styringsrenten med 0,25 prosentpoeng av gangen, men under pandemien kuttet mange rentene med mer enn dette og de seneste månedene er også rentene blitt hevet mer. Derfor omtales rentehevinger på 0,5 prosentpoeng som dobbelthevinger, og 0,75 prosentpoeng som trippelhevinger.
– Spørsmålet er hva som kommer til å skje med kronekursen, sier Martinsen.
Han forklarer at hvis andre sentralbanken setter opp rentene kraftigere enn den norske, kan det føre til at kronekursen svekker seg. Det gjør det dyrere å importere, men bedre betalt å eksportere.
– Det taler for trippelheving fra Norges Bank om to uker. Vi holder en knapp på dobbeltheving, men skal ikke utelukke trippel, sier han.
– Som Norges Bank selv sier, bør man heller heve raskt nå enn å bli tvunget til å heve enda raskere neste år, legger han til.
Også Nordea Markets og DNB Markets ser for seg en dobbel renteheving fra Norges Bank på neste møte, fremgår det av analyser fra meglerhusene.
Bnp-fall
Inflasjonstallene for august kom også dagen etter at SSB la frem nasjonalregnskapet for august, som viste et uventet fall i norsk fastlandsøkonomi på 0,3 prosent i juli.
Det kom etter en junimåned der veksten endte på 0,3 prosent. De to foregående månedene, mai og april, endte med fall på henholdsvis 0,1 og 0,4 prosent.
– Dette kan være det første tegnet på at kalddusjen som norske husholdninger står overfor, med kraftig prisvekst og brå renteoppgang, har begynt å tære på forbrukernes vilje og evne til å opprettholde forbruket, sa DNB Markets' sjeføkonom Kjersti Haugland som reaksjon på tallene.
Særlig var det langt lavere konsum som var med på å bidra til fallet, og også SSB trodde julitallene kunne være en tidlig indikator på starten på en nedkjøling av økonomien.
Det er kun et par uker før Norges Bank kommer med sin rentebeskjed, og nok en gang er det forventninger om en ytterligere renteheving. I skrivende stund ligger styringsrenten i Norge på 1,75 prosent, det høyeste nivået på ti år.
ECB-trippel
Det er nemlig ikke bare her hjemme at sentralbanken har satt rentene opp i et raskt tempo det siste året, i møtet med galopperende inflasjon og en stadig mer prekær energikrise.
Torsdag ettermiddag kom Den europeiske sentralbanken (ECB) med en historisk trippelheving, 0,75 prosentpoeng, den største enkelthevingen siden overgangen til euro i 1999.
Begrunnelsen for rentehevingen var at inflasjonen er for høy og at den vil være høyere enn målet i en lengre periode. Det ble varslet flere rentehevinger for å få inflasjonen ned mot målet på to prosent.
«Basert på nåværende markedsforhold venter ECB at renten kommer til å bli satt ytterligere opp på kommende møter, for å dempe etterspørselen og for å sikre at inflasjonsforventningene ikke fester seg på et høyt nivå», het det i en pressemelding.
Både her hjemme og i mange andre land har prisveksten nemlig steget til topper som ikke er sett på flere tiår. I påvente av de norske inflasjonstallene for august, som kommer fredag, viste julitallene en prisvekst på 6,8 prosent på årsbasis, mens prisveksten i eurosonen i august var på 9,1 prosent, ifølge foreløpige tall som kom i forrige uke.
I USA var prisveksten i juli på 8,5 prosent.
– Her hjemme har vi sett en stadig tiltagende oppgang i kjerneinflasjonen, altså prisveksten ekskludert strøm. Det har overrasket Norges Bank negativt, og vil helt klart ha noe å si for rentesettingen fremover, sa Handelsbankens sjeføkonom Marius Gonsholt Hov tidligere i uken.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.