I årevis var det slik at nordmenn på Europa-ferie kunne gange prislappen med åtte for å finne ut hva kostnaden ble i norske kroner. Slik er det ikke lenger.

Nå blir det riktigst å gange med ti, og slik har det vært en stund.

– Vil vi noensinne se euroen på åttetallet igjen?

– Ja, det er slettes ikke umulig, sier Nils Kristian Knudsen, seniorstrateg og valutaekspert i Handelsbanken.

Men kronestyrkelsen som kreves for at det skal skje, vil komme til å ha en pris.

Hvor høy denne prisen kan bli, kommer frem i en ny undersøkelse utført av to av forskerne til Norges Bank.

Veksten kunne vært én prosent mindre

En svak krone gir mer fart i norsk økonomi, og sentralbanken legger til grunn at kronen vil holde seg litt under dagens nivå til neste år.

Den fortsatt svake kronen er en av de viktigste årsakene til at sentralbanksjef Øystein Olsen holder fast på de to planlagte rentehevingene i 2019, til tross en svakere global økonomi.

Undersøkelsen fra Norges Banks egne forskere viser at dersom kronen skulle styrke seg, vil det kunne få dramatiske konsekvenser.

Forskerne Bjørn Naug og Einar W. Nordbø har nylig skrevet et innlegg på bloggen til Norges Bank om den kraftige kronesvekkelsen vi fikk under oljekrisen 2014. De to forskerne konkluderer med at kronesvekkelsen har gitt betydelig drahjelp til norsk økonomi.

– Dersom alt annet var likt, kunne bnp for Fastlands-Norge vært redusert med en drøy prosent i 2017 hvis ikke kronekursen hadde svekket seg i takt med oljeprisen fra 2014, skriver de to forskerne.

Det er viktig å presisere at synspunktene som kommer frem på bloggen, representerer de ansattes syn, og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank.

Sterk krone gir folk bedre råd

Forskernes modeller kan brukes begge veier. Det betyr at en styrkelse av kronen på ti prosent fra dagens nivå, trolig ville svekket den økonomiske veksten med rundt én prosent.

Dersom dette skjer, vil den gode veksten som økonomene varsler til neste år, bli redusert drastisk. Oppgangskonjunkturen som norsk økonomi befinner seg i, vil bli blåst bort.

SSB-forsker Thomas von Brasch viser til at SSB selv har regnet på virkningen av en kronesvekkelse på ti prosent tidligere. Resultatene fra undersøkelsen til byrået er i tråd med funnene til forskerne i Norges Bank.

– Hvis vi hadde fått en sterkere kronekurs, så ville det føre til at importerte varer blir billigere. Det gjør at folk reelt sett får mer penger å rutte med, sier von Brasch.

Når folk får mer penger som de kan bruke, vil de ifølge grunnleggende økonomisk teori bruke mer penger. Når befolkningen bruker mer penger, gir det fart i økonomien.

Sterkere krone gir lavere rente

På den annen side vil en sterkere kronekurs ramme norske bedrifter som konkurrerer med utlandet. En sterkere krone gjør at norske bedrifter får færre kroner igjen for det de selger i utenlandsk valuta.

– Lønnsomheten i konkurranseutsatt næringsliv blir svakere med en sterk krone. Det vil dra i andre retning, og vil være med på å dra ned spesielt produksjonen i industrien, sier von Brasch.

I SSBs nyeste rapport om konjunkturtendensene i norsk økonomi har byrået vurdert hvilke virkningen kronekursen har på økonomien. Her trekkes det også frem at kronekursen vil påvirke størrelsen på Oljefondet.

En sterkere kronekurs gjør Oljefondet mindre i norske kroner, og dermed vil politikerne kunne bruke færre oljekroner over budsjettet uten å overskride handlingsregelen.

– I tillegg er det viktig å ta med pengepolitikken. Den vil dempe effekten av kronesvekkelsen, sier von Brasch.

I eksempelet til forskerne fra Norges Bank er ikke pengepolitikken tatt høyde for. Dersom kronen styrkes, vil det bidra til lavere rente, noe som igjen vil bidra til mer fart i norsk økonomi.

Høy oljepris kan være nok

Det er ikke usannsynlig at kronen vil styrke seg fremover. En rekke økonomer spår at dette kommer til å skje, blant annet SSB. Byrået tror euroen vil koste 9,2 kroner ved utgangen av 2019.

En styrkelse på ti prosent vil bringe euroen et godt stykke ned på åttetallet, og ifølge seniorstrateg Nils Kristian Knudsen er dette altså ikke umulig.

Knudsen peker på to ting som kan utløse en slik styrkelse: Oljepris og rentedifferanse.

Oljeprisen lå denne høsten på i underkant av 700 kroner fatet, like høyt som under den norske «oljefesten» i 2013. Knudsen tror at dersom det prisnivået hadde holdt seg over tid, så hadde det vært nok til å få investorene til å gjenvinne interessen for den norske kronen.

– Med oljeprisfallet de siste ukene falt dette litt sammen igjen. Interessen for kronen før det har egentlig vært stigende i år, men med oljeprisfallet rykket vi tilbake til start, sier Knudsen.

Økt rente gir sterkere krone

Renten er en svært viktig driver for valutakursen, og hvis norske banker tilbyr høyere renter enn banker i andre land, kan utenlandske investorer kjøpe norske kroner for å tjene på denne differansen.

Norges Bank har varslet to rentehevinger i år, mens Den europeiske sentralbanken har varslet sin første renteheving til høsten neste år. Dersom denne blir utsatt, noe som ikke er helt usannsynlig, vil forskjellen mellom den norske og den europeiske renten ha økt med 0,75 prosentpoeng på halvannet år.

– Da begynner vi å komme tilbake til den rentedifferansen vi hadde før oljebremsen, og det er naturlig å tenke at det kan være en trigger for en kronestyrkelse, sier seniorstrategen, og legger til:

– Vi må nok et stykke ut i 2019 før vi kan se noe slikt, men vi kan ikke utelukke at det kan skje. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Dette er grunnen til at Norges Bank vil være forsiktig med å øke renten
01:28
Publisert: