De siste årene har analytikere og eksperter konkurrert om å komme med den beste forklaringen på den «mystiske» kronesvekkelsen.
Oljepris, rente, frykt for boligmarkedet, Donald Trump, risikoaversjon og smitte fra svensk valuta er bare noen av forklaringene som er blitt trukket frem.
Seniorøkonom Kjetil Martinsen i Swedbank har gjort en analyse som gir et mer urovekkende svar:
– De siste årene har utenlandske investorer og selskaper solgt norske eiendeler for rundt 400 milliarder kroner, sier Martinsen.
Hvem er det som kjøper disse kronene?
Jo, det gjør vi selv, for å dekke underskuddet på statsbudsjettet vårt.
Kvittet seg med 400 mrd.
Det er lenge siden vi kunne veksle til euro for syv-åtte kroner. Nå er kursen på nærmere ti.
Da oljeprisen falt som en sten høsten 2015, falt også kronen. Oljeprisen har mer enn doblet seg siden den traff bunnen, men kronen har fortsatt å svekke seg.
For å forklare den svake kronekursen har Martinsen gravd i valutastatistikken til Norges Bank.
Den forteller at utenlandske banker har solgt rundt 100 milliarder kroner de siste fem årene. Ikke-finansielle aktører har solgt kroner for 300 milliarder i samme periode.
– Det høres ikke så mye ut, men det tilsvarer mellom 15 og 20 prosent av verdiene på Oslo Børs.
Samtidig er den utenlandske eierandelen på Oslo Børs stabil, og utenlandske investeringer i norske obligasjoner har økt. Martinsen mener det tilsier at det ikke er noe med norsk økonomi som skremmer investorene unna.
Det som gjenstår da er eierskap i norske bedrifter som ikke er børsnotert.
«Pengene renner ut»
Statistisk sentralbyrå gir utfyllende svar. Deres tall viser at utenlandske direkteinvesteringer nådde toppen i 2015 på rundt 1000 milliarder kroner. Siden har den falt med 400 milliarder.
– Pengene renner ut av landet, sier Martinsen.
Tilfeldigvis er det omtrent det samme tallet som kommer frem av valutastatistikken til Norges Bank.
SSBs statistikk avslører ikke hvilke næringer utledningene trekker seg ut av, men Martinsen har en hovedmistenkt.
– Oljeselskap nummer åtte har nå solgt seg helt ut av norsk sokkel, og alle er blitt kjøpt opp av norske selskaper, sier han.
«Kun en kjøper»
De norske selskapene må selge kroner for å kjøpe ut utlendingene.
– Hvem er det som kjøper disse kronene? spør Martinsen seg selv, og svarer:
– Det er kun en stor aktør, og det er Norges Bank, som kjøper store mengder kroner på vegne av Finansdepartementet for å dekke underskuddet på statsbudsjettet vårt.
Oljeinntektene som brukes over statsbudsjettet, må nemlig veksles fra dollar til kroner.
Uten Norges Banks kronekjøp ville etterspørselen etter kroner vært betydelig lavere, men i hvilken grad det hadde påvirket kronekursen, er vanskelig å si noe om.
Tre forslag
Martinsen mener de globale megatrendene nå bidrar til at pengene går ut av Norge og inn til det som virkelig er «hot», nemlig teknologi og kunstig intelligens.
– Dette handler ikke om finansielle investorer, men bedriftseiere. Det er et av de tydeligste signalene på at oljetiden vår har passert toppen. Skal vi fremstå som attraktive, må vi satse på andre næringer som er mer fremtidsrettet, sier seniorøkonomen.
For å tiltrekke oss investorer mener Martinsen vi må gjøre flere endringer.
– Finanspolitikken burde støtte opp under en omstilling. Det kan løses ved tilskudd til bedrifter som satser, eller ved å bruke mer penger i en periode for å kunne investere i næringsrettet virksomhet. Lønnsoppgjørene må bli moderate i en periode, og Norges Bank bør ikke sette opp renten på grunn av svakere krone, sier han.
– Vi kan heller bruke en periode med svak krone for å lette omstillingen, legger han til.
«Må legge til rette»
Martinsens analyse er som musikk i ørene til sjeføkonom Elisabet Holvik i Sparebank 1. Hun har i årevis advart om at kronen er svak fordi utenlandske investorer ikke ser hvorfor de skal investere i Norge.
– Kapitalstrømmen går ut av landet, sier Holvik.
I tillegg står det dårlig til med konkurransekraften vår.
– Vi har noen få sterke industriklynger, ellers er det fisk og oppdrett. Hva vurderer regjeringen da? Jo, ekstra skatt på oppdrett, sier Holvik oppgitt.
Hun trekker frem at 70 prosent av fisken vi eksporterer er ubearbeidet, og at hvis vi ikke gjør noe med konkurransekraften for industrien, vil stadig mer av fisken vår gå rett ut av landet.
– Vi må se på næringspolitikken nå, ikke bare for å legge til rette for små og spennende gründerbedrifter som blir solgt ut av landet før de blir store. Vi må legge til rette for industri, sier Holvik.
– Hvorfor er industri så viktig?
– Jo, fordi det skaper så store positive ringvirkninger for økonomien, gjennom arbeidsplasser og verdiskaping.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.