Onsdag morgen la Statistisk sentralbyrå (SSB) frem konsumprisindeksen for mai måned som viste at prisveksten steg til 1,3 prosent i mai, noe som er en oppgang på 0,5 prosentpoeng fra måneden før.
Den underliggende prisveksten, også kalt kjerneinflasjon, ser bort ifra prisen på strøm og drivstoff. Denne steg til hele 3,0 prosent i mai. Det er den høyeste prisveksten siden august 2016.
Den generelle prisveksten har falt sammenhengende siden begynnelsen av fjoråret, som følge av fallende strømpriser. Under koronakrisen har prisveksten, eller inflasjonen om du vil, falt til det laveste nivået på syv år, etter at både prisen på både strøm og drivstoff har falt ytterligere.
Nå har altså prisveksten skutt fart oppover igjen.
Kraftig prisvekst på mat
Prisen på matvarer har økt under koronakrisen, men i mai falt prisveksten noe tilbake, skriver SSB.
«Det var særlig matvarer forbundet med 17. mai-feiringen som viste prisnedgang i perioden», skriver byrået.
Likevel har prisen på matvarer nå økt 4,9 prosent i løpet av de siste 12 månedene. Det er den høyeste prisveksten på seks år.
Kronesvekkelsen er en del av årsaken til dette. Importere jordbruksvarer har steget hele 12,1 prosent det siste året, mens norsk jordbruksvarer hadde en prisøkning på 3,3 i samme periode, skriver SSB.
Ingvill Størksen, direktør for Virke dagligvare, mener også at kronesvekkelsen er en viktig forklaring for den sterke prisveksten på mat og drikke.
− Den norske kronen har vært historisk lav det siste året, dette har gjort det dyrere å kjøpe inn importerte varer. Dette har særlig påvirket prisene på sesongvarer som må importeres i vinterhalvåret, og gjør at årets mønster skiller seg fra det vi vanligvis ser, sier hun i en pressemelding.
Bred prisoppgang
«Den største bidragsyteren til oppgangen var prisene på biler, som viste en økning på 2,2 prosent fra forrige måned», skriver SSB.
Økte priser på strøm, klær, alkoholholdig drikke samt vedlikehold og reparasjon på verksted bidro også til prisoppgangen i mai, skriver byrået.
Byrået skriver videre at de har estimert prisnivået på i overkant av to prosent av varene og tjenestene som inngår i konsumprisindeksen, fordi det her vært et totalt bortfall av konsum.
Utenlandsreiser er i denne kategorien, og prisene som SSB har estimert for disse bidro til å trekke ned prisveksten i mai.
Kronesvekkelse gir prisvekst
Norges Bank er mest opptatt av kjerneinflasjonen, som nå er godt over inflasjonsmålet deres på 2,0 prosent. Likevel er det lite trolig at sentralbanken vil bry seg nevneverdig med dette, da deres viktigste oppgave er å støtte den økonomiske oppgangen.
– Det er nærliggende å se oppgangen i kjerneinflasjonen i sammenheng med kronesvekkelsen som kom med korona og oljeprisfallet. Det tar normalt litt lengre tid før det slår ut, men siden endringene var så store nå, så kan det være en grunn til at vi så oppgangen tidligere denne gangen. Det vil antagelig fortsette å stige en tid fremover, sier Marius Gonsholt Hov, økonom i Handelsbanken Capital Markets.
Ingen renteøkning
Han viser til sist oljekrise, da importprisveksten var på rundt fire prosent, og mener kjerneinflasjonen kan komme opp mot 3,5 prosent på det meste før det kommer nedgang igjen.
Det kommer ingen renteøkning, er Hov klar på.
– Norges Bank vet at inflasjonen vil være høy en periode på grunn av nettopp kronesvekkelsen, og renten er satt til null. At inflasjonsoppgangen kommer litt raskere nå er ikke et argument for en ny strategi for Norges Bank. De har blikket rettet mot realøkonomien, og ser gjennom at inflasjonen blir høyere enn det som er målet en tid fremover, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.