Diskusjoner om rentetopper, inflasjonsnivå og resesjon preger fortsatt markedene. Og i løpet av årets tre første handelsuker har hovedindeksen på Oslo Børs beveget seg nærmest flatt, mens samleindeksen S&P 500 i USA har steget godt over tre prosent.
Den kommende uken står hverken rentebeskjeder eller inflasjonstall på kalender, men istedenfor skal en rekke selskaper ut i ilden og levere sine rapporter for fjerde kvartal.
Sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, Harald Magnus Andreassen, tror ikke nødvendigvis en skal forberede seg på oppgang i aksjemarkedet av den grunn:
– Jeg tror forventningene til bedriftenes inntjening skal ned en god stund, noe som historisk ikke har vært bra for aksjemarkedet. Det er mye bedre argumenter for aksjer nå enn for ett år siden, men mange aksjemarkeder er fortsatt dyre, sier Andreassen til DN.
Avhenger av én ting
Til tross for at aksjemarkedet, særlig i USA, falt betydelig i løpet av fjoråret, har ikke nedgangen vært lett å spore i selskapenes rapportering ennå. De rapporterte inntektene til selskapene notert på S&P 500 oversteg faktisk i all hovedsak markedets og analytikernes forventninger.
Seniorøkonom i DNB Markets, Knut A. Magnussen, forteller at dette trolig skyldes at selskapene har klart å enten kutte kostnadene eller sku opp prisene.
– Når økonomien bremses og etterspørselen svekkes, blir det vanskeligere å jekke prisene opp. Jeg tror nok det kan bli en svak utvikling i inntjeningen fremover, men det spørs om det kommer til syne i tallene vi får nå, sier Magnussen.
Ifølge økonomene avhenger mye av utviklingen i aksjemarkedet av hvor høyt rentene skal.
– Høyere renter må, alt annet like, føre til at prisingen i aksjemarkedet kommer ned. Og vi har gjennom 2022 sett en reprising av markedet, men om det er nok, det er usikkert. Alt avhenger av om markedet treffer på sine forventninger til Fed (Federal Reserve, USAs sentralbank, journ.anm.), konkluderer investeringsstrateg i Handelsbanken, Halfdan Grangård.
Og på dette punktet strides de lærde. Nylig var blant annet forvalterne i Fondsfinans ute med følgende konklusjon: Bunnen i aksjemarkedet nådd. Årsaken mener forvalterne er at inflasjonsspøkelset som har hengt over markedene og økonomien det siste året, snart vil være borte.
– Skeptisk
Akkurat nå priser aksjemarkedet inn en mer moderat utvikling i rentene enn Fed har lagt til grunn i sine prognoser.
– Jeg tror aksjemarkedet undervurderer problemene på rentesiden. De er ikke borte, og sentralbankene vil øke rentene mer fremover, sier sjeføkonom Andreassen, og legger til:
– Jeg er skeptisk. Det er ikke så billig at det skal bli et superrally herfra.
Grangård i Handelsbanken ser imidlertid for seg at markedet kan ha rett denne gangen.
– Fed bommet litt på inflasjonen da den var på vei opp, og mye av oppgangen dreide seg om pandemieeffekter. Jeg tror de samme effektene kan bidra til at inflasjonen faller raskere ned enn hva Fed ser for seg, sier investeringsstrategen.
Uansett tror Grangård at investorene må forberede seg på at det blir ruglete en stund fremover:
– Vi tror ikke det blir like volatilt som i fjor, men inflasjon og rentenivå er fortsatt viktig. Derfor vil all informasjon som sier noe nytt om dette kunne skape volatilitet fremover, sier han og fortsetter:
– Men så skal man huske på at mange er mer forsiktig posisjonert nå, noe som kan gi mer støtte på nedsiden. Sentimentet støtter opp under at volatiliteten kan bli mindre. Men alt i alt må man forvente at det blir litt ruskete. For året under ett tror vi ikke at man skal forvente fantastisk, men helt ok, avkastning.
Nær rentetoppen
All den tid det fortsatt dreier seg om renter og inflasjon, så er den kommende uken relativt nyhetsfattig på disse punktene.
Det blir blant annet helt knyst fra sentralbankene. For flere skal i ilden uken etter, og da går ledende sentralbankmedlemmer inn i en såkalt «blackout»-periode, for å unngå at markedet spekulerer i ferske uttalelser.
– Vi har en mellomuke med hensyn til sentralbankene, og de går bak forhenget og skal ikke snakke. Da blir vi forskånet fra flere klare eller uklare sentralbankfolk om rentene, forteller sjeføkonom Andreassen.
Ellers kommer det estimerte BNP-tall fra USA og en rekke PMI-tall både fra Europa, USA og Japan neste uke. Magnussen i DNB Markets tror at rentetoppen begynner å nærme seg flere steder, og da blir spørsmålet hvor hard medfart økonomien har fått som følge av den stramme pengepolitikken.
– Vi er sannsynligvis nær rentetoppen i flere økonomier nå, men sentralbankene holder fast på at det er utviklingen i økonomien som styrer. Så jeg tror det blir mye fokus på inflasjon, men også vekstutsikter fremover. Dette vil gi en del volatilitet avhengig av hvor sterke eller svake disse makrotallene blir, sier Magnussen.
PMI er en spørreundersøkelse blant innkjøpssjefer og måler vareflyten i bedriftene. Indeksen slippes hver måned i mange av de viktigste økonomiene i verden, og regnes som en temperaturmåler for industrien. Verdier over 50 indikerer økt aktivitet, mens verdier under 50 indikerer fallende aktivitet.
– PMI-tallene i Europa er fortsatt viktige, det har gått litt bedre i det siste, noe som har trukket PMI litt opp. Dette kan også tale for en mer moderat nedtur for økonomien i Europa enn tidligere antatt, sier Magnussen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.