– Renteforventningene har tatt en skarp u-sving, og jeg kjøper det ikke, sier Macic.
For få uker siden snakket økonomene fortsatt om en sentralbank som var i ferd med å pakke ned rentevåpenet. Innbitt kamp mot galopperende inflasjon, der dobbelthevingene i fjor satt løst i Norges Bank, har dratt styringsrenten opp fra pandemiens rekordlave nullnivå til dagens 2,75 prosent. Det eneste som gjensto, ifølge en rekke prognosemakere, var kanskje bare en siste marsheving før toppen er nådd.
Etter denne uken er ikke scenarioet til å kjenne igjen: Nå priser markedene inn både en marsheving og tre ytterligere hevinger, og at Norges Bank ikke gir seg før styringsrenten står i 3,75 prosent til høsten.
Det tror også Nordea Markets, som fredag oppjusterte sine prognoser tilsvarende.
– På bare noen få dager har prognosene endret seg totalt, og plutselig venter markedene fire nye hevinger fra Norges Bank. Det er et uvanlig brått skifte, sier Macic.
Hun sier det minner henne om et annet brått skifte, som skjedde mellom september og oktober i 2008 da finanskrisen sprakk.
Frykt og volatilitet
– Da økte pengemarkedsrenten i Norge fra 6,5 prosent til 7,9 prosent på mindre enn to uker. Men i midten av oktober begynte Norges Bank å kutte styringsrenten fra 5,75 prosent og til 1,25 prosent i juli 2009. Jeg tror ikke vi får en reprise av dette, understreker Macic – som likevel mener det er en god påminner om den sterke volatiliteten i rentemarkedene.
Foruten den svake norske kronen og frykten for importert inflasjon, har sjeføkonomen vanskeligheter med å se hva som tilsier at renteforventningene i Norge endres så drastisk på kort tid. Selv tror hun på én til to hevinger til.
– Jeg tror fortsatt at rentehevingen i mars kan bli den siste.
Macic mener høy volatilitet og rentefrykt i markedene har trigget en overreaksjon i møte med makrotall som overgår sentralbankenes anslag. De siste ukene har blant annet jobbveksten i USA vært sterkere enn ventet, pmi-tallene for tjenestesektoren i eurosonen har vært sterke, og norsk bnp-vekst har overgått forventningene.
Men det skal mer til for å overbevise sentralbanksjef Ida Wolden Bache om å heve renten hele fire ganger til, mener Macic. Særlig når andre nøkkeltall går i retningen sentralbanker kan like:
– Alt er ikke så rosenrødt
– Vi må ikke glemme tre strake måneder med fallende inflasjon i eurosonen. Vi så nedgang i november, nedgang i desember og nytt fall nå. Videre er det svak PMI i USA. Siste regionalt nettverk peker mot aktivitetsfall her hjemme. Alt er ikke så rosenrødt som de siste renteforventningene kan gi inntrykk av, sier sjeføkonomen.
– Og at prisveksten i Norge steg til syv prosent i januar og trolig forblir høy i februar, er trolig forbigående effekter av at husleier og matvarepriser har fått store oppjusteringer. Disse komponentene vil heller ikke påvirkes særlig av renteøkning. Jeg forventer at inflasjonen fortsetter å avta fra mars og utover, fortsetter Macic.
Da Nordea Markets fredag oppjusterte renteprognosene, pekte sjeføkonom Kjetil Olsen blant annet på den høye inflasjonen, høy lønnsvekst og at økonomien og boligmarkedet har holdt seg bedre enn forventet.
Macic forventer imidlertid en snarlig nedgang i bnp-veksten, drevet av fallende forbruk i norske husholdninger.
– I overkant aggressivt
– Det er først nå fremover at de tidligere renteøkningene får full effekt på husholdningenes boliglånsavdrag. Ledigheten økte litt i januar, og skal trolig videre opp. Og skal vi ta regionalt nettverk seriøst, så venter nå 300 bedrifter betydelig svakere vekstutsikter i 2023 enn i fjor. Det er mye som ser mer dystert ut. Og det er ikke forenelig med fire hevinger til, sier Macic.
Den norske kronen forblir imidlertid «den store jokeren», sier hun:
– Det eneste jeg tenker taler for enda flere hevinger etter mars, er Norges rentedifferanse til utlandet. Den kan ikke bli for stor, for da vil kronen svekkes for mye. Og da får vi heller ikke nedgangen i inflasjon som vi ellers styrer mot.
Macic får følge av Danske Banks sjeføkonom Frank Jullum, som kaller de nye renteforventningene i markedet for «i overkant aggressivt». Han spår renteøkning i mars fulgt av en ny økning i juni, hvorpå styringsrenten vil stå i 3,25 prosent.
Jullum mener det er liten tvil om at sterkere bnp-tall enn Norges Bank ventet, svak norsk krone og flere haukaktige utspill fra sentralbanker i utlandet vil bidra til en høyere rentetopp i Norge enn først anslått.
Men også han mener andre nøkkeltall trekker ned, og peker som Macic på fortsatt svake vekstutsikter blant norske bedrifter. I en fersk rapport fredag påpeker også Jullum at «en god del av inflasjonshoppet i januar var engangseffekter».(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.