Torsdag overleverer det rådgivende utvalget for finanspolitiske analyser den første rapporten i 2022 til finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Utvalget, som ledes av økonom og professor Steinar Holden, peker i den ferske rapporten på at finanspolitikken er sårbar for fall i verdien av SPU (oljefondet), og flertallet anbefaler å utrede en kontantstrømregel.

Utvalgets flertall foreslår at det utredes nærmere hvordan handlingsregelen bør praktiseres fremover, herunder en kontantstrømmodell, og at det legges opp til en offentlig debatt om dette.

– Forvaltningen av vår felles formue, skapt av de før oss, er en oppgave jeg tar på alvor. Handlingsregelen er i så måte en grunnpilar i norsk politikk. Den har bred oppslutning og har tjent oss godt. Vi ser frem til å sette oss grundig inn i forslagene fra utvalget, sier finansministeren i en melding.

Økonom Steinar Holden leder utvalget og overleverer sin første årlige uttalelse til finansministeren.
Økonom Steinar Holden leder utvalget og overleverer sin første årlige uttalelse til finansministeren. (Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Mindre svingninger

Frem til nå har realavkastningen vært beregnet med utgangspunkt i markedsverdien av fondet. Utvalgets flertall mener at det kan være fordeler ved å basere handlingsregelen på kontantstrømmen til fondet (utbytte, kupongrenter, leieinntekter mv.).

En slik modell vil kunne gi mindre svingninger fra år til år enn «tre-prosent»-regelen, og være mindre sårbar for endringer i fondets markedsverdi.

Et mindretall, Annette Alstadsæter, støtter ikke flertallets positive vurderinger rundt den skisserte kontantstrømregelen.

Risiko ved tiltak

Utvalget har i årets analyse lagt særlig vekt på at svingninger i verdien av SPU , men har også sett nærmere på finanspolitikken i perioden 2020–2022, altså siden pandemien startet.

Utvalget mener det er og har vært «effektiv og fordelingsmessig fornuftig» å ha omfattende tiltak for å bekjempe pandemien, dempe belastningen for husholdninger og bedrifter og motvirke nedgangen og langsiktige skadevirkninger.

«Samtidig vektlegges det at det er en risiko for at tiltakene kan skape forventninger om tilsvarende støttetiltak også under mindre alvorlige kriser og forstyrrelser i fremtiden, noe som vil kunne svekke den langsiktige bærekraften i statsfinansene», heter det.

I støttetiltakene inkluderes også strømstøtten som følge av den siste tids høye priser. I rapporten skriver utvalget at av økningen i oljepengebruken er 22,4 milliarder kroner relatert til pandemi, mens 10,2 milliarder kroner var knyttet til tiltak for å skjerme for høye strømpriser.

«Tiltakene demper kostnadsøkningen for strømkundene, men støtte som er uavhengig av strømforbruket ville i større grad opprettholdt insentivene til å spare på strøm. Det bør vurderes hvordan man skal håndtere fremtidige perioder med høye strømpriser ut fra hensyn til miljø, effektivitet og fordeling», skriver utvalget.

«Mye strammere»

Utvalget mener at det økonomiske handlingsrommet vil bli mye strammere de neste ti årene enn det som har vært tilfelle de ti foregående årene.

At det er et inndekningsbehov mener utvalget ikke nødvendigvis er et tegn på at politikken er feilaktig eller bærekraftig, men maner til at man opptrer med et føre var prinsipp.

«Politikken nå og fremover må legges opp slik at man håndterer det inndekningsbehovet som måtte komme, for å unngå at vi kommer i en situasjon der finanspolitikken ikke er bærekraftig, med behov for omfattende innstramninger», heter det. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.