– Vi er i en situasjon der man forventer en trippelheving fra Den europeiske sentralbanken, usikkerhet om hvorvidt Federal Reserve øker med 0,5 eller 0,75. I England pløyes det på, og i Sverige er spørsmålet om det blir 0,75 eller et helt prosentpoeng opp.

Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets er ikke i tvil om hvordan bildet ser ut når rentebeslutningene kommer på rekke og rad i ukene fremover.

– Det er bratt oppover på kort sikt, sier han.

2022 har så langt vært et ekstraordinært år på mange måter. På vei ut av pandemiårene 2020 og 2021 var det forventninger og håp om kraftig vekst i verdensøkonomien, mens land våknet fra korona og det tapte skulle tas igjen.

En knapp uke inn i årets niende måned er alt blitt snudd på hodet.

Krig, inflasjon og energikrise

For i tillegg til krigen som herjer i Ukraina har land verden over måtte konstatere en nær sagt enestående markedsutvikling, både hva gjelder inflasjon, rentenivå og energipriser.

Både her hjemme og i mange andre land har prisveksten nemlig steget til topper som ikke er sett på flere tiår. I påvente av de norske inflasjonstallene for august, som kommer fredag, viste julitallene en prisvekst på 6,8 prosent på årsbasis, mens prisveksten i eurosonen i august var på 9,1 prosent, ifølge foreløpige tall som kom i forrige uke.

I USA var prisveksten i juli på 8,5 prosent.

Med andre ord ligger en rekke land langt over langsiktige mål for prisvekst på to prosent på årlig basis.

– Her hjemme har vi sett en stadig tiltagende oppgang i kjerneinflasjonen, altså prisveksten ekskludert strøm. Det har overrasket Norges Bank negativt, og vil helt klart ha noe å si for rentesettingen fremover, sier sjeføkonom Hov.

Han trekker også frem det han beskriver som et «stramt arbeidsmarked»: Lav ledighet, kombinert med høyt behov for arbeidskraft, mange ledige stillinger og økende yrkesdeltagelse. Altså alle faktorer som er med på å legge press på prisveksten.

– Når Norges Bank sier det er behov for klart høyere renter for å dempe inflasjonspresset, da reagerer markedet klart oppover, sier Hov.

Samtidig har det vært elleville bevegelser i råvareprisene. På starten av året skjøt kornprisene til værs, mens det de seneste månedene har vært mer snakk om de skyhøye gassprisene, som igjen har gitt svært høye strømpriser.

Boliglånsrente på fem prosent

I takt med den stadig stigende prisveksten har sentralbanker rundt om i verden blitt kastet ut i farvann som ikke er blitt seilt på flere tiår.

I USA har sentralbanken Federal Reserve hevet renten i en takt som ikke er opplevd siden forrige årtusen, samtidig som inflasjonen er på sitt høyeste på 40 år. I juli satte Den europeiske sentralbanken (ECB) opp renten med et halvt prosentpoeng, den første rentehevingen i eurosonen på 11 år. I Storbritannia er det også ventet et nytt hopp på 0,5 prosentpoeng når den legger frem ny beslutning neste uke.

Her hjemme har ikke styringsrenten vært så høy som den er nå, 1,75 prosent, siden 2012.

Hov påpeker at Handelsbankens prognoser ikke er fullstendig oppdaterte, men sier likevel at bevegelsene i markedet indikerer en klar retning og en klar risiko. De siste ukene har det ifølge ham «gått sterkt i rentemarkedet i lys av det som har skjedd i det siste». Med det viser han til at bevegelsene tilsier at markedet ser en større risiko for at rentetoppen kan bli høyere og økningene kan bli større enn tidligere ventet.

– Det er en klar oppsiderisiko på rentesettingen fremover, sier Hov, som legger til at markedet nå priser inn en styringsrente på opptil 3,5 prosent i løpet av første halvår neste år. Handelsbankens prognoser opererer på sin side med en rentetopp på 2,75 prosent.

– Vi utelukker så klart ikke at rentetoppen kan bli høyere enn antatt. Men dersom markedet skulle få rett må norske husholdninger belage seg på en boliglånsrente på opp mot fem prosent innen sommeren neste år, legger sjeføkonomen til.

Tall fra Eiendom Norge mandag viste for øvrig en boligprisvekst på 1,9 prosent i august, en økning som ble beskrevet som overraskende av sjeføkonom Nejra Macic i Prognosesenteret.

Venter trippelheving fra ECB

Torsdag denne uken er det altså ECB som åpner rentebeskjedballet, når sentralbanken for eurosonen legger frem sin ferske avgjørelse.

Etter sommerens dobbeltheving ligger styringsrenten i eurosonen nå på 0,5 prosent, og ifølge en Reuters-undersøkelse ønsker flere økonomer seg nå en trippelheving, altså 0,75 prosentpoeng. Også i markedet er det tro på en trippel økning.

Avgjørelsen vil, som vanlig, bli fulgt nøye med på idet eurosonens økonomi «med nesten all sikkerhet» er på vei inn i en resesjon, skriver Reuters.

Senere denne måneden følger rentebeskjeder både fra Norge, Sverige, Storbritannia og USA den 21. september.

– Det er ikke et trivelig bakteppe, det må man bare være ærlige med. Det sentralbankene er opptatt av nå er å få ned inflasjonspresset, om det så vil bety svak eller negativ vekst. Det er kanskje det som trengs, sier sjeføkonom Hov. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.