Økende renter, høy inflasjon, betydelig usikkerhet og langdryge plan- og byggeprosesser fortsetter å kjøle ned nyboligmarkedet, viste nye tall fra Boligprodusentenes Forening tirsdag.

Direktør i Norges Eiendomsmeglerforeningen Carl O. Geving legger skylden på Norges Bank, og sier til DN at sentralbanken har opptrådt «hensynsløst».

Det mener ikke sjeføkonomene Kjersti Haugland og Frank Jullum.

– Ordbruken er for sterk, sier Haugland til DN.

Norges Bank var en av de første sentralbankene som satte opp styringsrenten etter pandemien, og en av de første til å stoppe opp og ta en pustepause.

– Den norske sentralbanken har vært svært balansert, og satt opp renten betydelig mindre aggressivt enn våre handelspartnere, legger Haugland til.

Norges Bank redde for vedvarende spiral

Planen om å heve renten gradvis opp til normalnivåer etter pandemien, ble utfordret da inflasjonen skjøt fart samtidig som Norge hadde et stramt arbeidsmarked med rekord lav arbeidsledighet.

Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank sier at alle kapitalvarer, som ofte krever at du må låne penger, har fått en trykk etter renteøkningene.
Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank sier at alle kapitalvarer, som ofte krever at du må låne penger, har fått en trykk etter renteøkningene. (Foto: Elin Høyland)

Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank sier det er klart at boligmarkedet har bremset betydelig, som følge av brå oppgang i renter, kombinert med høy vekst i levekostnadene til folk.

– Ideelt sett skulle renten blitt økt mer gradvis, men problemet var at inflasjonen var så høy. Norges Bank ble redd for en vedvarende vekstspiral. Da må man stramme til og se, og konsekvensene er at rentenivået blir så høyt at salget og igangsettingen påvirkes, sier Jullum.

Han er langt fra enig i Gevings uttalelse om sentralbankens håndtering av den økonomiske situasjonen Norge befinner seg i.

– Det har vært en fornuftig risikostyring, den har vært godt avveid. Vi kan si at vi har kommet ut av dette relativt bra, sier Jullum.

Renteoppgangen i Norge det siste året er den raskeste økningen på 25 år. Norges Bank økte styringsrenten med 25 prosentpoeng til 2,75 prosent på rentemøtet i desember i fjor, og de har varslet en ny renteøkning i mars.

Bransje som svinger

Nyboligsalget i Norge har vært fallende siden sommeren 2021. En rekke faktorer har spilt inn.

I 2021, før inflasjon og renter preget overskriftene, pekte Boligprodusentenes Forening blant annet på kraftig prisvekst på byggevarer og høye tomtekostnader.

Prisveksten på byggevarer har avtatt de siste månedene, mens prisveksten på det meste annet har tiltatt til nivåer ikke sett på flere tiår. Norges Bank har hevet styringsrenten i flere omganger, som både har økt lånekostnadene til husholdningene og strammet inn hvor store lån husholdningene kan få.

Salget av nye boliger stupte med 50 prosent i desember målt mot fjoråret, og nedturen i nyboligmarkedet er dermed kraftig forsterket. Totalt sett i 2022 ble det solgt 19.371 nye boliger, det er hele 26 prosent lavere enn salget året før og det er det laveste antall nye boliger solgt siden finanskrisen i 2008.

– Det er ikke overraskende at salget av boliger blir med på lasset, når de fleste av oss har flytende renter. Det gjør nordmenn veldig rentefølsomme, sier Jullum.

Haugland sier tallene ikke er oppsiktsvekkende etter en periode med høy vekst i pris og omsetning.

– At det svinger må vi forvente, ikke minst etter den perioden vi opplevde under pandemien. Det er generelt store svingninger i boligbransjen. Dette vil stabilisere seg, men det er ingen grunn til å vente en gullkantet oppgang i årene som kommer, sier Haugland.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.