Ikke siden mai 2011 har Norges Bank satt opp styringsrenten. Men etter mer enn syv år med fallende og rekordlav rente går vi nye tider i møte. Det er nesten helt sikkert at styringsrenten heves med 0,25 prosentpoeng torsdag 20. september.

– Dersom bankene følger etter og hever rentene på boliglån ut mot kundene, betyr det en snau 200-lapp i ekstra utgift hver måned for hver million kroner du har i gjeld, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1 til NTB.

Renteoptimister

Nesten syv av ti nordmenn svarte at de tror det blir en økning i boliglånsrenten da Respons Analyse spurte over 1.000 personer på vegne av Sparebank 1 nylig. Men hele 17 prosent, nær én av fem, tror ikke på noen renteøkning i 2018. Et stort flertall av disse opplyser at de har boliglån.

– Det er oppsiktsvekkende mange renteoptimister. Jeg antar at noen av disse svarer ut fra en blanding av tro og håp. Kanskje er det også noen som stikker hodet i sanden. Men de vil nok enten bli skuffet eller få seg en overraskelse, sier Gundersen.

Nye tider

I løpet av de syv årene som er gått siden Norges Bank sist gang hevet styringsrenten, er det kommet til en liten generasjon nye låntagere. Disse har samtidig – stort sett – opplevd et boligmarked i vekst og fremgang.

– Tanken på at rentene skal opp er helt ny for mange tusen lånekunder, fastslår Gundersen.

De siste rapportene fra Norges Bank gir entydige signaler om stigende renter. Både analytikere og Statistisk sentralbyrå forventer at styringsrenten skal opp med rundt 1,5 prosentpoeng innen utgangen av 2021.

– Dersom bankene setter opp boliglånsrenten like mye, vil et vanlig boliglån ha en rente på rundt 4 prosent. Det er kanskje det nye normalnivået, sier Gundersen.

4.000 mer i måneden

Et boliglån på 3,5 millioner kroner vil med et slikt nytt rentenivå koste 52.500 kroner mer å betale i året, eller rundt 4.000 kroner i måneden, ifølge forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea.

– Den reelle utgiften blir likevel noe lavere, blant annet fordi du får større skattefradrag for gjeldsrentene. Legges dette inn regnestykket, blir økningen på i overkant av 40.400 kroner i året, eller 3.400 kroner i måneden, sier Reitan.

Har du et lån på 5 millioner kroner og plusser på 1,5 prosent på dagens rente, blir den årlige økte utgiften når rentefradraget regnes inn, i underkant av 57.750 kroner i året – tilsvarende 4.800 kroner i måneden.

Fast eller flytende?

Syv av ti nordmenn mener at de klarer en økt renteutgift på 4.000 kroner i måneden, ifølge en undersøkelse Ipsos utførte for DNB Eiendom i fjor. Ytterligere 10 prosent sier de klarer en økning på inntil 3.000 kroner.

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB sier til NTB at de som vurderer fastrente på boliglånet ikke bør ha som motiv å tjene penger på det.

– Fastrente kan ses på som en slags forsikring mot fremtidig høye rentekostnader, noe kanskje spesielt unge kan ha behov for. De med trang økonomi kan dra nytte av økonomisk forutsigbarhet i noen år fremover. En mulighet er også å binde deler av lånet, sier Sandmæl.

Som likevel understreker følgende:

– Så lenge du har mulighet til å betale høyere boutgifter i perioder, vil det lønne seg å ha flytende rente. Det er nok hovedårsaken til at de fleste nordmenn velger flytende rente.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Her laget tre menn en allianse høsten 2008
Bli med på historisk sightseeing på Wall Street
01:54
Publisert: