– Det siste året har vi satt renten opp fra et svært lavt nivå, og når vi nå har kommet til 2,25 prosent mener vi at pengepolitikken begynner å virke innstrammende på norsk økonomi. Det kan tilsi at vi går mer gradvis frem i rentesettingen på de kommende møtene, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
Torsdag gjorde hun akkurat slik markedet og økonomer ventet på forhånd, da hun hevet styringsrenten med 0,5 prosentpoeng for tredje gang på rad.
Styringsrenten ligger dermed på 2,25 prosent, det høyeste siden 2011, og Norges Bank venter nå en rentetopp på rundt tre prosent innen vinteren neste år – altså en tidligere topp enn anslått før sommeren.
Svarer på kritikken
I forkant av avgjørelsen hadde sentralbanksjefen fått kritikk fra flere hold – blant annet fra LO, professor Steinar Holden, SSB-toppene Thomas von Brasch og Pål Sletten – for at sentralbanken har sett seg blind på inflasjonen og har hevet renten for raskt og for mye.
I grove trekk har kritikken gått ut på at Norges Bank har tatt for lite hensyn til målet om stabil produksjon og sysselsetting når den har satt opp renten, men kun sett på den høye inflasjonen.
– Vi ser ikke enøyd på inflasjonen, sa hun på pressekonferansen i etterkant av offentliggjøringen av avgjørelsen.
Wolden Bache utdyper overfor DN at hun ser på debatten som et sunnhetstegn for norsk pengepolitikk, men er likevel uenig med dem som mener at Norges Bank har vært for kraftige i rentesettingen.
Hun vedgår samtidig at prisveksten har vist seg å bli mye høyere enn det sentralbanken trodde den ville bli før sommeren.
– Det er et behov for en høyere rente for å dempe prisveksten. Inflasjonen har steget raskt de siste månedene, mye raskere enn vi så for oss før sommeren. Ved å heve renten raskere nå reduserer vi risikoen for at prisveksten fester seg på et høyt nivå, og dermed også risikoen for større renteøkninger frem i tid.
– Hvor stor vurderer dere at denne risikoen er?
– Det er ikke noe vi tallfester, men det er klart at vi legger vekt på risikoen når prisene har steget så mye som de har gjort, og det har vært så bredt basert.
Tror bare på én økning til i år
Sammen med rentebeslutningen torsdag la Norges Bank frem den tredje Pengepolitiske rapporten for 2022, som inneholder sentralbankens prognoser for den økonomiske utviklingen fremover:
- Norges Bank venter at prisveksten vil være på 4,5 prosent til neste år. I forrige prognose, som ble lagt frem i juni, var anslaget 3,6 prosent. Kjerneinflasjonen ventes å være på 4,8 prosent til neste år, fra 3,3 prosent i forrige anslag.
- Sentralbanken venter også kraftigere lønnsvekst. Anslaget for lønnsveksten i år er oppjustert til 4,0 prosent, opp fra 3,9 prosent. Til neste år venter Norges Bank en lønnsvekst på 4,6 prosent.
- Norges Bank har nedjustert anslagene for økonomisk vekst. Den anslår at norsk økonomi, målt ved fastlands-bnp, vil falle med 0,3 prosent til neste år. I juni var anslaget en vekst på 1,1 prosent til neste år.
- Norges Bank anslår at arbeidsledigheten vil stige fremover. Til neste år venter den en ledighetsrate på 2,0 prosent, og 2,3 prosent i 2024.
- Boligprisene er ventet å falle med 2,4 prosent til neste år, ifølge Norges Bank. I juni anslo sentralbanken at boligprisene ville falle med én prosent.
I rapporten signaliserte Norges Bank renteøkninger på 0,25 prosentpoeng i november og desember, slik at styringsrenten ligger på 2,75 prosent ved utgangen av året. Utover det ble det signalisert ytterligere én økning på 0,25 prosentpoeng i første kvartal neste år, noe som impliserer en rentetopp på tre prosent.
Den store forskjellen i torsdagens «Pengepolitisk rapport» sammenlignet med utgaven som kom i juni, er at Norges Bank nå fremskynder rentehevingene. Selve toppen i rentebanen er 0,1 prosentpoeng lavere enn den var i juni.
– De velger å gå raskere frem, men peiler seg inn på samme rentetopp som i forrige rapport, sier Elisabeth Holvik, sjeføkonom i Sparebank 1.
Sjeføkonom i Danske Bank Frank Jullum, tror ikke sentralbanken vil gjennomføre alle de signaliserte rentehoppene. Han trekker frem at Norges Banks anslag for økonomisk vekst er noe lavere enn hans egne prognoser. Samtidig tror han sentralbankens anslag for lønnsvekst er for høye.
– Vi tror vekstavmatningen vil gi høyere ledighet, men ikke minst ser vi at lønnsomheten i næringslivet er under press, dermed tror vi disse lønnsanslagene er mye høyere enn bedriftene kan tåle.
Derfor tror Jullum at Norges Bank kun vil heve renten én gang til i år, og da med 0,25 prosentpoeng.
Sjeføkonom i Akershus Eiendom Kari Due-Andresen, mener Norges Bank gjør det ganske klart at bedrifter og husholdninger må ta høyde for at renten skal videre opp og trolig forbli høy de neste to til tre årene.
– I likhet med Fed, ser det ut til at Norges Bank er genuint usikre på hvor høyt renten må settes og hvor mye økonomien må kjøles ned for at inflasjonen skal komme ned. Dersom inflasjonen fortsetter å overraske på oppsiden, kan renten måtte settes enda mer opp, sier Due-Andresen.
Kan håndtere høyere utgifter
Til tross for at Norges Bank altså fremskyndet rentetoppen, varslet flere økninger på kommende møter og justerte opp inflasjonsutsiktene, var sentralbanksjefen likevel klar på at det er tegn til en nedkjøling av den norske økonomien.
Det ble understreket at det videre forløpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen, og prognosene er mer usikre enn normalt.
– Både jeg og resten av komiteen kjenner på ansvaret. Vi har samtidig et klart og godt mandat vi forholder oss til, og sammen med hele Norges Bank og resten av komiteen står vi godt i de vurderingene vi har gjort, sier Wolden Bache til DN.
Sentralbanksjefen sier videre at hun har forståelse for at tiden fremover kan bli krevende for noen husholdninger, husholdninger som har surfet på en bølge av lave renter og gode lånevilkår i flere år gjennom 2010-tallet. Men hun tror likevel at de fleste har en økonomi til å håndtere høyere utgifter.
– De fulle virkningene av renteøkningene vil det ta en tid før vi ser, men boliglånsrentene er blitt satt opp sammen med styringsrenten det siste året. Vi mener at pengepolitikken begynner å virke innstrammende, og den høye prisveksten kombinert med de høyere rentene er en av grunnene til at husholdningenes forbruk ser ut til å ha bremset opp, sier Wolden Bache.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.