Danske Bank spår tre rentehevinger i løpet av det neste året. Det vil gi den høyeste styringsrenten siden mars 2012.

Da var boliglånsrenten på over fire prosent.

Sjeføkonom Frank Jullum tror den første rentehevingen kommer allerede denne uken.

– Med mindre global økonomi kollapser, får vi ytterligere en renteøkning før jul, sier Jullum.

Med det vil årets tredje renteheving være et faktum, og Danske Banks sjeføkonom spår ytterligere to rentehevinger i 2020, den første trolig i juni.

Høyeste rente på syv år

Det betyr at innen et år har gått, vil styringsrenten ha blitt satt opp til 1,75 prosent.

Styringsrenten henger tett sammen med renten på boliglån.

Når Norges Bank setter opp styringsrenten, vil bankene følge etter ved å sette opp renten på boliglånene til sine kunder.

Om boliglånsrenten vil bli like høy som den var i 2012, er ikke sikkert.

– Det er aldri helt sikkert hva boliglånsrenten blir, men vi legger til grunn at den vil øke i samme takt som styringsrenten, sier Jullum.

Spår rentekutt i USA

Samtidig spår Danske Bank lavere økonomisk vekst i resten av verden. Den eskalerte handelskrigen tynger global økonomi, og som et resultat av dette har bankens analytikere tatt ned anslagene for global bnp-vekst til 3,2 prosent i år.

Danske Bank tror at den amerikanske sentralbanken vil varsle rentekutt denne uken, et tydelig signal på at det går dårligere med amerikansk økonomi. Deretter tror analytikerne deres at Fed vil kutte renten tre ganger innen året er omme.

– Hva er risikoen ved at Norges Bank setter opp renten mens de faller i resten av verden?

– Risikoen er at kronekursen styrker seg, men foreløpig har ikke det skjedd. Riktig nok venter vi en gradvis styrkelse fremover, men vi har en kronekurs som er betydelig svakere enn en slik rentedifferanse ville gitt for fem år siden, sier Jullum.

Temperaturen stiger

Den viktigste årsaken til at Jullum tror renten skal opp i Norge, er at arbeidsmarkedet er stramt. Ledigheten er lav og bedriftene begynner å få vanskeligheter med å finne kvalifisert arbeidskraft.

– Slik vi vurderer det, er arbeidsmarkedet omtrent like stramt som i 2013. Det er betydelig strammere enn Regionalt nettverk tilsier, sier sjeføkonomen.

Et stramt arbeidsmarked er et tegn på at temperaturen stiger i økonomien, og det kan tvinge sentralbanken til å heve renten for å kjøle den ned.

– Vi har kommet i en situasjon hvor ledigheten er så lav at lønnsveksten og inflasjonen akselererer, sier Jullum.

Spår lavere ledighet

Han viser til at antall registrerte arbeidsledige ikke har vært lavere siden finanskrisen, og at det heller ikke har vært flere ledige stillinger på ti år. Forholdet mellom de to indikatorene, antall ledige per ledig stilling, er også på sitt laveste siden finanskrisen.

– Også Navs stramhetsindikator, som viser bedriftenes behov for arbeidskraft i forhold til antall nåværende stillinger i alle yrkesgrupper, er betydelig høyere enn i 2012, sier Jullum.

Danske Bank tror ikke på en global økonomisk nedtur, men at veksten igjen vil løfte seg til neste år.

– Hvis vi får rett, vil veksten i norsk økonomi holde seg over trend ut året og ut 2020. Da vil ledigheten være enda lavere enn i dag. Hva skjer da? spør Jullum retorisk.

Han mener det ikke vil bli like lett å øke arbeidsinnvandringen som før, fordi det nå går bedre økonomisk i Europa, og fordi svakere kronekurs gjør det mindre attraktivt å jobbe i Norge for utlendinger.

– Enten vil veksten bremse fordi vi mangler arbeidskraft, eller så får vi presstendenser som skaper økt pris- og lønnsvekst, sier Jullum.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.