Detaljhandelen skjøt i været med 1,8 prosent i april, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. På forhånd hadde analytikerne ventet en vekst på 0,3 prosent. Tilbud på mat- og drikkevarer i påsken får mye av skylden.

– Den eneste fornuftige måten å se på tallene er å slå sammen mars og april og sammenligne med i fjor. Da ser vi at tallene ser ganske bra ut, etter å ha vært svake en god stund, sier Lars Haartveit, sjeføkonom i Virke.

Oppgangen i detaljhandelen ble i stor grad drevet av dagligvarehandelen, som står for rundt 40 prosent av omsetningen i indeksen til SSB.

Nær rekordhøyt nivå

Etter halvannet år med svak utvikling har omsetningen i detaljhandelen nå steget til nær rekordhøyt nivå. Kun en gang har omsetningen vært høyere, og det var i mai 2018.

Den langsiktige trenden i omsetningen er også oppadgående, for første gang siden i fjor vinter.

– Stort sett alle bransjer gjør det bra, utenom sko og klær. Jeg synes denne bransjen skuffer, og det har de gjort i lang tid, sier Haartveit.

Han merker seg også at netthandelen opplever svakere vekst, ifølge SSB. Tidligere har vekstratene vært på 20 prosent, mens de nå er nede i fem prosent.

Lys i enden av tunnelen

Det har vært et knalltøft år for norsk varehandel. En rekke butikker har gått konkurs, og omsetningen har sviktet. Nå mener Haartveit at vi kan se lyset i enden av tunnelen.

– Ja, jeg tror det kommer til å gå bedre i år, mye fordi jeg ikke tror strømprisene vil spise like mye av lønnsveksten, sier sjeføkonomen.

I fjor sommer steg strømprisen kraftig, og holdt seg stort sett på svært høye nivåer gjennom høsten og vinteren. Det gjorde solide innhugg i lommeboken til folk flest, og lønnsveksten ble fullstendig spist opp.

– Nasjonalregnskapet viser at husholdningene brukte 12 milliarder på varme og brensel, sier Haartveit.

Møbler gjør comeback

Spesielt møbler har fått lide det siste året, noe ekspertene har forklart med at store investeringer er det første som folk utsetter når de får dårligere råd. Nå er møbelbransjen på vei tilbake.

– Jeg tenker at det betyr at folk har tro på at de vil få bedre råd. Lønnsoppgjøret er sterkere enn i fjor, og strømprisene har roet seg, sier Haartveit.

Strømprisen toppet ut i januar i år, og har siden falt kraftig. Nå ligger den omtrent på samme nivå som på samme tid i fjor.

Ingen vet hva strømprisen blir til høsten, men for at den skal spise like mye av lønnsveksten som i fjor, må den stige ytterligere fra fjorårets svært høye nivåer.

– Renteoppgangen vil ha en dempende effekt på forbruket, men den er liten. Folk har mer penger igjen etter de økte renteutgiftene. Vi tror derfor ikke på noe bonanza i detaljhandelen i år, men bedre enn i fjor, sier Haartveit.

Venter fortsatt positiv trend

Marius Gonsholt Hov, seniorøkonom i Handelsbanken Capital Markets, skriver i en kommentar at utviklingen detaljhandelen har vært overraskende svak sammenlignet med de underliggende driverne.

– Derfor ventet vi en skarp korreksjon opp i april. Resultatet var enda mer overbevisende, skriver Hov.

Detaljhandelen svinger mye fra måned til måned, og derfor tror Hov at vi kan se et fall neste måned igjen.

– Trenden bør likevel være oppadgående. Lønnsveksten er spesielt sterk for øyeblikket, og prisveksten er høy, men sysselsettingsveksten er solid, noe som gir et positiv bidrag til husholdningenes disponible inntekt. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.