Kun fem uker etter at Statistisk sentralbyrå meldte at det var «bråstopp for norsk økonomi», mener de nå at nedturen blir mildere enn først antatt.

De nye prognosene er betraktelig bedre enn de forrige. Nå spår SSB at norsk økonomi vil gå tilbake med 3,9 prosent i år, målt i brutto nasjonalprodukt.

– Norsk økonomi er i en dyp krise, men utsiktene har bedret seg de siste ukene. Siden våre forrige prognoser fra april har vi oppjustert veksten for 2020 med hele 1,4 prosentpoeng. Det betyr at bnp Fastlands-Norge ventes å falle med knappe 4 prosent i 2020, sier forsker Thomas von Brasch.

Bunnen trolig nådd i april

Årsaken til at SSB tror krisen blir mildere, er at smitten av koronaviruset er redusert raskere enn først antatt, smitteverntiltakene er lettet i større grad og omfanget av de økonomiske tiltakspakkene har økt mer.

«Det er også tegn til en raskere gjeninnhenting i den økonomiske aktiviteten enn hva det så ut til i slutten av april», skriver byrået.

Norsk økonomi gikk tilbake med 6,9 prosent i mars, og fredag viser ferske SSB-tall at nedgangen fortsatte i mars. Da krympet fastlandsøkonomien med 4,7 prosent.

Norsk økonomi målt ved brutto nasjonalprodukt var dermed 11,3 prosent lavere i april enn i februar. Byrået mener imidlertid at en viss oppgang i den økonomiske aktiviteten mot slutten av måneden.

– Det har vært en uvanlig skarp nedgang i bnp Fastlands-Norge i mars og april. Når fallet ble noe mindre i april enn i mars, skyldes det særlig at varekonsumet tok seg litt opp. Dermed ble nedgangen i varehandelen redusert, sier sjef for nasjonalregnskapet i SSB, Pål Sletten, i en pressemelding.

Spår renteoppgang

Norges Bank senket denne våren styringsrenten til rekordlave null prosent, og signaliserte samtidig nullrente i overskuelig fremtid. SSB venter fremdeles at renten skal være rekordlav lenge, men i takt med bedre utsikter for norsk økonomi, endrer de også prognosene for rente.

SSB tror nå at den første rentehevingen vil komme allerede 2022, og at det vil komme to renteøkninger til slik at styringsrenten vil være på 0,75 prosent ved utgangen av 2023.

– Renten ventes å være rekordlav lenge, men vi tror på en forsiktig renteoppgang fra 2022, sier Thomas von Brasch.

Justerer opp boligprognosene

Samtidig skrur SSB opp boligprognosene. Mens de tidligere trodde på et boligprisfall på to prosent i år, tror de nå at prisfallet vil bli begrenset til en prosent.

Boligprisene har steget så langt i år, så dersom SSB skal få rett, må boligprisene falle mer enn normalt til høsten.

Til neste år spår de en boligprisvekst på en prosent.

– I 2022 og 2023 vil aktivitetsutviklingen i norsk økonomi normaliseres samtidig som renten fremdeles ventes å være på et lavt nivå. Dette bidrar til en vekst i boligprisene på rundt 3 prosent i disse årene, sier Thomas von Brasch.

Grunnen til at SSB nå skrur opp prognosene for 2021 og utover, er en gjensidig påvirkning mellom boligprisene og tilbudet av boliger.

«Lavere boliginvesteringer, som fører til mindre vekst i tilbudet av boliger, vil alt annet likt føre til høyere boligpriser», heter det i rapporten.

Stor usikkerhet

SSB skriver videre at norsk økonomi er usedvanlig sårbar for negative sjokk, da styringsrenten trolig ikke kan senkes noe særlig mer for å gi mer fart i økonomien.

– I prognosene har vi lagt til grunn at smitten holdes nede med få aktive smitteverntiltak, men det er risiko for at smitten igjen kan tilta, både nasjonalt og internasjonalt. I så fall vil lavkonjunkturen kunne bli både dypere og adskillig mer langvarig enn det vi nå ser for oss, sier Thomas von Brasch.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.