Torsdag ettermiddag begynte kronen å svekke seg mot en rekke valutaer, og svekkelsen har fortsatt fredag morgen.

Dollaren koster nå rundt 8,8 kroner, og har ikke vært så dyr siden januar 2016, for over tre år siden.

– Det som skjedde i går var en «gamechanger», sier valutaanalytiker i Danske Bank, Kristoffer Kjær Lomholt.

Tok markedet på sengen

Analytikeren sikter til rentemøtet i Den europeiske sentralbanken (ECB) i går ettermiddag, som var det som utløste kronesvekkelsen.

– ECB tok markedet på sengen. De endret sin kommunikasjon om fremtiden, og sier nå at det ikke kommer noen renteheving i år likevel, forklarer Lomholt.

I tillegg til å avlyse rentehevingen tidligere var varslet å komme i år, nedjusterte ECB sine økonomiske prognoser kraftig. For bare tre måneder siden spådde de en økonomisk vekst på 1,7 prosent. Nå spår de bare en vekst på 1,1 prosent.

Dette senket både euroen og de europeiske børsene.

– Så begynte markedsaktørene å tenke: Hvilke banker er mest avhengig av ECB? Da gikk tankene til Norges Bank og Riksbanken, sier Lomholt.

«Perfekt storm»

Til tross for økt usikkerhet og svakere global vekst har Norges Bank varslet flere rentehevinger. Norsk økonomi står foran en særnorsk vekst, takket være et oppsving i oljebransjen.

Samtidig er Norge en liten og veldig åpen økonomi. Hvis renten går mye opp i Norge, og ikke i Europa, vil kronen på et eller annet tidspunkt styrke seg og dermed svekke norsk økonomi. Det er dette markedet frykter.

– Investorene spør seg: Betyr dette at hverken Norges Bank eller den svenske Riksbanken kommer til å sette opp renten? forklarer Lomholt.

Analytikeren forklarer at det som skjedde torsdag ettermiddag egentlig var et paradoks. Det som skjedde var at ECB slapp opp på bremsen, noe som isolert sett skulle gi bedre fart i økonomien.

– Men denne beskjeden ble gitt i en bekymret tone, og det skremte markedet, sier Lomholt, og legger til:

– Vi har hatt en perfekt storm denne uken, og en «risk off» som trekker den norske kronen ned.

Noe av frykten er tilbake

DNB Markets' valutastrateg, Magne Østnor, er enig.

– Dette var en klassisk «risk-off» bevegelse.

Her skylder vi leseren en liten forklaring. «Risk-off» er en betegnelse på at markedsaktørene får mindre lyst til å ta risiko. Det var dette som skjedde i går. ECB bidro til økt frykt, noe som fikk flere investorer til å rømme fra risikofylte investeringer.

Både den norske og den svenske kronen er av utenlandske investorer ansett som en risikofylt investering. fordi det er to små valutaer. Derfor har vi flere ganger i løpet av det siste året sett at når børsene faller, så faller også kronen.

Østnor mener det var to ting som utløste markedsbevegelsene i går:

– Det ene var den store nedjusteringen av prognosene til ECB. De gir markedet rett i sin bekymring for svakere økonomisk vekst.

– Det andre er at gitt de store nedjusteringene, så fremstår tiltakene de iverksetter som svært forsiktige, sier analytikeren, og legger til:

– Markedet tror ikke på sentralbanksjef Mario Draghi når han sier at ECB har mye tørt krutt.

For mens den amerikanske sentralbanken langt på vei har normalisert rentene de siste årene, er rentene fremdeles rekordlave i Europa. Hvis det skulle komme en ny økonomisk nedtur, er mulighetene til å gi gass færre enn før.

– Den frykten som var i markedet i høst, er den tilbake nå?

– Nja. Risikoen rundt handelskrig har avtatt, og flere av sentralbankene har snudd, eller er i ferd med å snu. Men noe av frykten er tilbake, sier Østnor. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

DNs børskommentator knuste Trøim og Sissener i vinveddemål – og fikk en kashmir-genser i forsinkelsesrente fra Sissener
Slik bedømmer DNs vinekspert Merete Bø premiene.
05:30
Publisert: