Norsk økonomi, målt ved brutto nasjonalprodukt (bnp) for Fastlands-Norge, vokste 0,2 prosent i november, viste ferske tall fra SSBs nasjonalregnskap torsdag.

På forhånd var det ventet en oppgang i november på 0,2 prosent, viser estimater innhentet av Bloomberg.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets sier at torsdagens tall viser at renten skal opp.

– Det er ikke noen tegn til at husholdningene har begynt å stramme til. Det i seg selv tilsier at renten skal videre opp. Tallene vi har sett så langt tyder også på at rentetoppen kan bli høyere enn tre prosent, sier Haugland.

I Norges Banks anslag for økonomien i november ventes det et svakt fall på 0,2 prosent. Allerede torsdag neste uke skal sentralbanken ha et mellomliggende rentemøte.

Norges Bank ønsker en nedkjøling av økonomien, men forbruket blant nordmenn har vært høyere enn ønsket. Det mener Haugland kommer av at flere har hatt oppsparte midler fra pandemien, som nå gjør at folk har hatt mer penger å bruke selv om kostnadene øker. Likevel tror hun ikke Norges Bank ble overrasket over dagens tall.

– Vi tror ikke at Norges Bank blir så overrasket at de hever renten allerede neste uke, ettersom de har sagt at de ønsker å se effekten av det de har gjort og det tar en stund før man ser det i tallene, sier Haugland.

I Handelsbankens morgenrapport skriver sjeføkonom Marius Gonsholt Hov at det underliggende bildet er at aktiviteten fortsetter oppover og vi har da også sett at arbeidsledigheten har holdt seg lavere enn antatt av Norges Bank så langt.

– Alt i alt fortsetter tallene å peke klart mot en ny renteøkning i første kvartal. Men da snakker vi altså om mars. Norges Bank ventes å holde renten i ro neste uke, skriver Hov.

Varehandelen bidro mest

Seksjonssjef for nasjonalregnskapet Pål Sletten skriver i SSBs rapport at det er enkelte næringer som gjorde store utslag i begge retninger i november.

– Det underliggende bildet er at veksten i fastlandsøkonomien fortsatte, sier Sletten.

En økning i varehandelen bidro mest til veksten.

Det er gått halvannen måned siden november ble rundet av. Siden den gang har Norges Bank hevet styringsrenten nok en gang, med en heving på 0,25 prosentpoeng.

Norsk økonomi har tilbakelagt mange måneder med historisk lav arbeidsledighet, høy yrkesdeltagelse og fortsatt tiltagende aktivitet i industrien. Sentralbanker verden rundt setter nå opp renten for å presse ned prisveksten og motvirke at økonomien kjører på for hardt.

De reviderte tallene fra tidligere måneder viser at økonomien i oktober falt med 0,8 prosent, og de forgående månedene september og august steg norsk økonomi med henholdsvis 0,4 og 0,7 prosent.

Bilkjøp trakk opp veksten

– Detaljhandelen utenom motorvogner gikk litt opp i november, men sterk vekst i bilkjøpene gjorde at varehandelsnæringen samlet vokste forholdsvis kraftig, sier Pål Sletten.

Import av kjøretøy skjer ofte bolkvis i store leveranser. Bilkjøpene kan ha funnet sted en stund tilbake, men først når leveransene ankommer blir kjøpene registrert i nasjonalregnskapets tall.

– Den store oppgangen i bilkjøpene vi ser i oktober og november skyldes produksjonsproblemer og forsinkelser tidligere i år, samt en økning i bilavgiftene fra og med januar 2023, sier Sletten.

Aktiviteten i det fisket og kraftnæringen bidro også til veksten på fastlandet. Bruttoproduktet i disse næringene svinger mye fra måned til måned og kan gi store utslag i det månedlige nasjonalregnskapet.

Samtidig ble veksten på fastlandet dempet av et kraftig fall i kjemisk og farmasøytisk industri, som delvis skyldtes driftsstans i noen enheter, het i rapporten.

– Stabil vekst

Månedstallene svinger noe, derfor mener SSB at det er hensiktsmessig å vurdere utviklingen over tremånedersperioder. Fra juni-august til september-november vokste bnp for Fastlands-Norge én prosent.

– Flere store utslag i november skyldtes størrelser som svinger mye fra måned til måned. Ser man på den rullerende tremånedersveksten i bnp Fastlands-Norge jevnes noen av disse utslagene ut, og vi ser at økonomien har vokst nokså stabilt den siste tiden, sier Sletten.

Dempet seg i desember

Tidligere denne uken kom Statistisk sentralbyrå med inflasjonstall for desember. Fasit ble en årsmessig prisvekst på 5,9 prosent i desember, mot 6,5 prosent i november.

Økonomestimater innhentet av Bloomberg tilsa til sammenligning en prisvekst på 6,1 prosent.

Samtidig endte kjerneinflasjonen på 5,8 prosent, mot 5,7 i november. Når SSB beregner kjerneinflasjonen justerer de for strømpriser og eventuelle avgiftsendringer.

I siste utgave av Pengepolitisk rapport, utgitt for en drøy måned siden, anslo sentralbanken selv en hovedinflasjon på 6,0 prosent og en kjerneinflasjon på 5,7 prosent i desember – ikke veldig langt unna fasit.

Dermed ble inflasjonsåret 2022 – som SSB har beregnet bød på en årsvekst i kpi på 5,8 prosent – avsluttet noe roligere. Ved flere anledninger kom inflasjonstallene nemlig inn godt over det som var ventet på forhånd.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.