De siste årene har vi hatt en rekordlav rente i Norge, men nå tror Statistisk sentralbyrå (SSB) at renten skal oppover.

Det kommer frem i en rapport som byrået la frem torsdag morgen, og som kommer ut fire ganger i året.

«Oppgangen i norsk økonomi ser ut til å fortsette i et moderat tempo og det er ventet at Norges Bank vil heve styringsrenten ytterligere. Vi har lagt til grunn fire rentehevinger på 0,25 prosentpoeng innen utgangen av 2022. Renta på rammelån vil da stige til rundt fire prosent i 2022», skriver SSB.

I desember i fjor spådde SSB fem rentehevinger i samme tidsperiode.

Årsaken til at byrået har nedjustert sine forventninger til antall rentehevinger, er i hovedsak at rentene har gått ned både i USA og i Europa.

Vil dempe boligprisveksten

Allerede i år tror byrået at boliglånsrenten vil komme opp på rundt tre prosent.

I fjor høst opplevde de aller fleste at regningene for boliglånet gikk opp, etter at Norges Bank satte opp styringsrenten for første gang på over syv år.

Allerede da sa sentralbanksjef Øystein Olsen at nordmenn må vente flere rentehevinger fremover, og at den neste trolig kommer allerede i mars i år.

– Et marked som blir spesielt påvirket av at renten skal opp, er boligmarkedet, sier SSB-forsker Thomas von Brasch på en pressekonferanse torsdag morgen.

Han forklarer at boligprisveksten blir dempet av at rentene øker, fordi folk må bruke mer penger på å håndtere de økte rentene.

SSB spår at boligprisveksten skal flate ut, med en vekst på 2,1 prosent i år og 0,8 prosent til neste år.

Folk vil få bedre råd

Grunnen til at renten skal oppover, er at det går bra med norsk økonomi, forklarer von Brasch.

– Hovedbildet for norsk økonomi slik vi ser det, er at pilene fremdeles peker oppover, sier SSB-forskeren.

Det vil bidra til økt lønnsvekst, som igjen vil gjøre at folk flest får mer å rutte med, til tross for rentehevinger.

– Lønnsveksten kommer til å ta seg opp mot 3,6 prosent i 2022, sier von Brasch.

Allerede i år spår SSB en lønnsvekst på 3,3 prosent.

Spår fall i oljeinvesteringene

«Petroleumsinvesteringene har nådd et vendepunkt», skriver SSB i rapporten.

Etter at oljeprisen falt kraftig høsten 2014, falt også investeringene på norsk sokkel, noe som bidra til vesentlig lavere fart i norsk økonomi.

I år ligger det an til en solid vekst i oljeinvesteringene igjen, ifølge byråets egne investeringstellinger, noe som gir et markert bidrag til økonomisk vekst.

«Det er i hovedsak utbyggingsprosjektene Johan Sverdrup fase 2 og Johan Castberg som bidrar til dette. Lavere kostnader og forventninger om en oljepris på vel 60 dollar fatet gjør også mange andre prosjekter lønnsomme», skriver byrået.

Videre fremover venter SSB at oljeinvesteringene vil ligge på omtrent samme nivå. Det betyr at vi ikke lenger kan vente oss at investeringene på norsk sokkel vil bidra til en særnorsk økonomisk vekst, slik situasjonen har vært de siste tiårene.

Allerede til neste år spår SSB faktisk en marginalt fall i oljeinvesteringene på minus 0,6 prosent.

Heller ikke boliginvesteringene vil bidra i særlig grad til økonomisk vekst.

De to viktigste vekstbidragene vil heller være privat forbruk og eksport.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

DNs Thor Chr. Jensen: Dette er den egentlige grunnen til at Norwegian henter 3 milliarder
01:30
Publisert: