Til tross for svakhetstegn fra verdens to største økonomier – USA og Kina – går det ganske bra i Norge.

Torsdag denne uken kom Statistisk sentralbyrå (SSB) med nye tall for prisveksten som gjør at økonomene nå er svært sikre på at Norges Bank vil heve renten i mars, slik sentralbanksjefen har varslet.

– Selv ikke en hard brexit er nok til å hindre renteheving i mars, sier Frank Jullum, som er sjeføkonom i Danske Bank.

Fjerner tviler rundt neste renteheving

Etter at Norges Bank satte opp styringsrenten i september i fjor til 0,75 prosent, har sentralbanken vært tydelig på at det kommer et nytt rentehopp i mars i år. Dette er noe svært mange kommer til å merke, da også boliglånsrentene trolig kommer til å stige.

Samtidig har børsfall, oljeprisfall og frykt for en global økonomisk nedtur bidratt til økt usikkerhet rundt den varslede renteoppgangen.

SSB-tallene for prisveksten i desember som kom denne uken, bør imidlertid fjerne tvilen rundt rentehevingen i mars, ifølge Jullum.

Hvis vi tenker oss at norsk økonomi er et damplokomotiv og at sentralbanksjef Øystein Olsen er lokføreren, så er prisveksten trykkmåleren.

Hvis prisveksten – eller inflasjonen om du vil – bli for lav, kan sentralbanken skuffe på med mer kull ved å sette ned renten. Det gir mer fart i økonomien.

Samtidig må han passe på at trykket ikke blir for høyt. Sentralbanken kan hindre at inflasjonen blir for høy ved å sette opp renten.

Tror ikke hard brexit er nok

De siste månedene har inflasjonen skutt fart. I november var den for første gang på to år høyere enn inflasjonsmålet til Norges Bank, mye på grunn av et prishopp på flybilletter og matvarer.

Til tross for at prisene på disse to varegruppene falt tilbake i desember, holdt den underliggende inflasjonen seg på 2,1 prosent.

– Tallene som kom på torsdag, viser at inflasjonen er på vei oppover. Det var ingen spesielle varegrupper som dro opp, det er en bred oppgang, sier Jullum.

– Hva skal til for at vi ikke får rentehevingen i mars?

– Det er ikke en sjanse i havet for at de økonomiske dataene skal falle nok. Vi må heller ha et kraftig aksjefall eller en kollaps i oljeprisen, sier sjeføkonomen.

En hard brexit i slutten av mars vil kunne være et sjokk som kan utløse kraftige markedsreaksjoner, men Jullum tror ikke reaksjonene vil bli kraftige nok for å hindre Norges Bank fra å sette opp renten.

Han tror heller en forverring av handelskrigen mellom USA og Kina vil være det som skal til for at vi ikke skal få en renteoppgang allerede til våren.

Oljepriskollaps eller brexit

Erik Bruce er sjefanalytiker i Nordea Markets, og er en av de økonomene i Norge som følger inflasjonstallene aller tettest.

– Prisene på de fleste varegruppene steg mer i desember enn jeg hadde ventet, sier Bruce.

At prisveksten er bred, og ikke bare drives av noen få varegrupper, mener Bruce er et tegn på at prisveksten er på vei oppover.

– Disse tallene gjør meg enda mer sikker på at vi får en renteheving i mars – ikke det at jeg har vært i tvil. Den rentehevingen er så godt varslet.

– Hva skal til for at den blir avlyst?

– Hvis vi få en hard brexit med veldig sure markeder, eller at oljeprisen kollapser og faller til 40 dollar fatet, da kan ting fort endre seg, sier Bruce.

Frykter Norges Bank er for sent ute

Jullum mener inflasjonstallene er en påminnelse om kontrasten mellom utviklingen i norsk økonomi og usikkerheten ute i verden.

– Dette er en påminnelse om hvordan situasjonen i norsk økonomi er. Det ser heller ut som Norges Bank er for sent ute med å sette opp renten, enn at de blir nødt til å utsette renteoppgangen, sier Jullum.

Markedet priser nå inn kun én renteheving i år, i motsetning til de to som Norges Bank har varslet.

– Vi er veldig avhengig av hva som skjer ute i global økonomi. Prisingen i markedet er veldig forsiktig. Hvis det ikke blir full global resesjon, så våkner vi plutselig opp en morgen og ser at vi er på hælene, sier Jullum.

Dersom det skjer, og Norges Bank ikke klarer å dempe trykket ved å øke renten, vil inflasjonen fortsette å stige. Likevel tror Jullum at to rentehevinger i 2019 blir nok.

– Det som ofte skjer i Norge, er at kronekursen hjelper til, sier sjeføkonomen.

Dersom kronen styrker seg, slik både Nordea og Danske Bank tror, vil det dempe norsk økonomi. Samtidig er det langt fra sikkert at det vil skje.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Eldre sprer mest falske nyheter på Facebook
02:40 Min
Publisert: