Mandag morgen kom Statistisk sentralbyrå med tall fra nasjonalregnskapet som understreker hvor bra det går med det norske arbeidsmarkedet. 13.700 flere kom i jobb i løpet av årets første kvartal, og i løpet av det siste året har 45.900 flere fått jobb.

Det er den sterkeste sysselsettingsveksten vi har hatt siden 2012.

– Vi mener tallene fra nasjonalregnskapet gir det riktigste bildet av norsk økonomi, og at sysselsettingen fortsetter å dundre av gårde, sier Kjetil Olsen, som er sjeføkonom i Nordea Markets.

Bygg og anlegg og hotell- og restaurantbransjen har vært de sektorene hvor sysselsettingsveksten har vært sterkest de siste årene. I tillegg er det én annen næring som har seilt opp i tet, nemlig informasjon og kommunikasjon.

Totalt er det oppunder 100.000 som jobber i denne bransjen, som i tillegg til ikt-næringen omfatter forlagsbransjen, film- og videoproduksjon, radio- og fjernsynskringkasting, telekommunikasjon og informasjonstjenester.

Tallene spriker

Det er flere måter å måle arbeidsledigheten og sysselsettingen i Norge på, og dette har skapt hodebry for økonomene i det siste. Mens tallene fra Nav over registrerte arbeidsledige har falt til det laveste nivået på ti år, viser SSB arbeidskraftundersøkelse (aku) til at det er flere arbeidsledige nå enn det var i årene etter finanskrisen.

– Spesielt i det siste har vi sett avvik mellom tallene aku-tallene og Nav, og da tror vi litt mindre på aku-tallene, sier Olsen.

Økonomene i Nordea Markets er sikker i sin tro på at ledigheten skal videre ned, i tråd med fortsatt sterk utvikling i norsk økonomi og en sysselsettingsvekst som er sterkere enn befolkningsveksten.

Presset i økonomien øker

Den sterke sysselsettingsveksten bidrar til at flere bedrifter sliter med å finne kompetent arbeidskraft. Navs bedriftsundersøkelse, som kom for et par uker siden, viste en mangel på arbeidskraft på like oppunder 60.000 personer.

Det er drøyt 15.000 mer enn for bare ett år siden.

Dersom mangelen på arbeidskraft blir for stor, vil bedriftene begynne å skru opp lønningene i konkurransen om arbeiderne. Høyere lønnsvekst gir mer prisvekst, og faren for overoppheting øker. Disse mekanismene kaller økonomene for presstendenser.

– Jeg synes vi allerede ser presstendenser i norsk økonomi. Årets lønnsoppgjør ble sterkere enn fjorårets, som igjen var sterkere enn året før der. Det er et klart tegn på at arbeiderne oppfatter sin posisjon som styrket, sier Olsen.

– Flere sammenligner dagens sysselsetting med situasjonen for ti-femten år siden, og konkluderer med at flere må ut i jobb. Hva tenker du om en slik sammenligning?

– Det er en veldig dårlig sammenligning, fordi du må ta hensyn til at befolkningen blir eldre. Eldre arbeidstagere har mindre tilbøyelighet til å jobbe enn yngre, sier Olsen.

Mangel på ikt-arbeidere

Også seniorøkonom Kjetil Martinsen i Swedbank har lagt merke til at SSBs aku-tall har vist en svakere utvikling det siste halvåret enn tallene fra Nav og fra nasjonalregnskapet.

– Vi satte spørsmålstegn ved den svake utviklingen i aku-tallene frem til februar i år, sier Martinsen, som stoler mer på tallene i nasjonalregnskapet.

Martinsen mener det norske arbeidsmarkedet er sterkt, men at det er noen bransjer som peker seg spesielt ut.

– Bygg og anlegg og overnattings- og servicevirksomhet går veldig bra, det er de to sektorene som har hatt den sterkeste økningen de siste årene, sier seniorøkonomen, og legger til:

– I tillegg har andre sektorer kommet opp den siste tiden, spesielt informasjon og kommunikasjon. Vi hører blant annet fra bedriftene i Norges Banks regionale nettverk at flere i denne bransjen sliter med å få tak i folk.

I årets første kvartal var det kun varehandel som opplevde at sysselsettingen gikk ned.

Martinsen mener i liket med Olsen at vi har begynt å se presstendenser i økonomien i form av høyere lønnsvekst.

– På den annen side melder bedriftene at profittandelene fremdeles er veldig lav, sier han. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.