Norsk PMI falt med 2,5 poeng til 59,2 fra august til september i år, fremgår det av DNB og Nimas (Norsk Forbund for Innkjøp og Logisitikk) ferske rapport for september.

PMI-indeksen for norsk industri er basert på en spørreundersøkelse blant innkjøpssjefer, og er et samarbeid mellom DNB og Nima. Utgangspunktet er at tallet 50 markerer skillet mellom økende og fallende aktivitet. Jo nærmere 100, betyr det at desto flere bedrifter melder om økende aktivitet.

I mars i fjor stupte den norske PMI-indeksen til det laveste nivået på elleve år som følge av det innledende koronasjokket. Med unntak av et par måneder med fall i indeksen, har norsk PMI i stor grad vist en oppadgående trend i tiden siden.

– Indeksen er fortsatt på gode nivåer, selv om noen delindekser er svekket fra august. Bedriftene melder altså om fortsatt oppgang i aktiviteten, men ikke like sterk som i foregående måneder, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets.

Bredt fall

I september trekkes hovedindeksen ned av fall for flere av delindeksene. Indeksene for produksjon, nye ordre og sysselsetting falt alle med over tre poeng.

Størst fall var det for delindeksen for sysselsetting, som falt 5,1 poeng til 63,2 poeng.

– Bedriftene melder om det vi tolker som flaskehalser i leveringskjedene. Høye priser på innsatsvarer og annet er en situasjon som har vart en stund og som vi kjenner igjen fra andre land, sier Aamdal.

Indeksen for innkjøpspriser, som er ekskludert fra hovedindeksen, steg med 1,9 poeng til 88,4 poeng.

«Denne indeksen har vært svært høy siden mai, noe som innebærer at de aller fleste bedriftene har rapporter om prisoppgang på innkjøpte varer. Samlet sett tyder DNB PMI på at aktiviteten i industrien øker mindre enn før, og at næringen fortsatt er utsatt for flaskehalser og økende priser på innsatsvarene», heter det i rapporten.

Lengre leveringstid

Samtidig steg indeksen for leveringstid med 3,5 poeng til 82,6 poeng. Dette er en ny rekord, ifølge rapporten.

Jo høyere indeks, jo lengre betyr det at leveringstiden er.

«Det er normalt assosiert med høyere aktivitet, men kan også for eksempel skyldes økte leveringsproblemer. Lagrene av innkjøpsvarer avtok med 0,6 poeng til 51,8 i september. Normalt antas det at lavere lager reflekterer økt etterspørsel. Lagernedgang bidrar dermed til en høyere totalindeks», heter det i rapporten.

– Tallene er fortsatt rimelig gode, og er mer mot det normale som vi så før pandemien, sier seniorøkonom Aamdal.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.