Etter at vekstbremsen i eurosonen ikke ble like stor som fryktet i starten av andre kvartal som følge av utbruddet av krigen i Ukraina, kommer det nå tydelig frem at utsiktene på starten av tredje kvartal er langt mørkere.

I juli falt PMI-indeksen for industrien i eurosonen under 50 poeng for første gang siden juni 2020.

PMI er en spørreundersøkelse blant innkjøpssjefer og måler vareflyten i bedriftene. Indeksen slippes hver måned i mange av de viktigste økonomiene i verden, og regnes som en temperaturmåler for industrien. Verdier over 50 indikerer økt aktivitet, mens verdier under 50 indikerer fallende aktivitet.

– Det er svakere enn ventet over hele fjøla, noe som peker mot negativ vekst. Det tallene sier nå, er at det er en åpenbar resesjonsrisiko, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets.

Inflasjonspress

De foreløpige tallene viser nemlig at innkjøpssjefenes forventningsindeks innen industri i eurosonen falt til 49,6 poeng i juli. På forhånd var det ventet en indeks på 51 poeng, ifølge estimater omtalt av TDN Direkt. For tjenestesektoren endte indeksen på 50,6 poeng, mot ventet 52 poeng.

Sammenstilt endte indeksen på 49,4 poeng i juli.

– Økonomien klarte seg «overraskende» greit gjennom andre kvartal, og man fikk ikke den åpenbare resesjonsrisikoen som man kanskje hadde fryktet da krigen brøt ut. Det ser vi imidlertid nå i inngangen til tredje kvartal, sier Hov.

PMI-tallene kommer dagen etter at Den europeiske sentralbanken (ECB) jekket opp de tre nøkkelrentene for første gang siden 2011. Det ble sågar en dobbel heving, altså et halvt prosentpoeng.

Rentehevingen kom i kjølvannet av den rekordhøye inflasjonen i eurosonen. Inflasjonstallene for juni viste 8,6 prosent, noe som er langt over sentralbankens mål om stabil prisvekst på to prosent.

På pressekonferansen torsdag sa sentralbanksjef Christine Lagarde at ECB venter at inflasjonen vil forbli uønsket høy i noe tid fremover.

Hov istemmer:

– Høy inflasjon spiser opp såpass mye kjøpekraft, i tillegg til forsyningsproblemer og flaskehalser som er blitt forlenget og kanskje forsterket av krigen i Ukraina. Spørsmålet nå er hvordan ECB vil håndtere situasjonen fremover, sier sjeføkonomen, og legger til:

– Får man en større vekstbrems fremover, vil det kunne gjøre jobben med å dempe inflasjonspresset igjen. Derfor blir disse tallene viktige å følge med på.

God fart i Norge

For Storbritannia og Norge har PMI-tallene vist god fart i økonomien. De sammenstilte PMI-tallene hos øylandet viste i juli en indeks på 52,8 poeng, riktignok ned fra 53,1 poeng i forrige måned.

Her hjemme er PMI-tall for inneværende måned ikke klare ennå, men kommer i starten av august. I juni viste derimot indeksen fortsatt god aktivitetsutvikling i industrien, selv om leveringsproblemer og høye priser bremset aktiviteten noe.

Etter et betydelig fall i mai hentet den seg inn 1,7 poeng til 56,4 poeng i juni.

I den rapporten fremkom det at det er lite som tydet på at flaskehalser i produksjon og transport, samt prisvekst, var i ferd med å ebbe ut.

– Her og i andre land er det fortsatt betydelige problemer med levering av innsatsvarer og at prisene på innsatsprodukter fortsatt stiger. Det er forhold som er med på å bremse aktiviteten noe, sa DNB Markets' seniorøkonom Kyrre Aamdal. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.