Bankene er i ferd med å øke marginene på innskudd.

Siden i fjor høst har DNB økt boliglånsrenten med 0,64 prosentpoeng for lånetagere under 34 år. Renten på deres ordinære sparekonto er kun blitt satt opp med 0,30 prosentpoeng.

Det betyr at de har økt boliglånsrenten dobbelt så mye som de har satt opp innskuddsrenten.

– Etter den siste renteøkningen som kom i juni, kan det se ut som om bankene har vært mest interessert i å øke boliglånsrenten til kunden, og at de i mindre grad har økt renten på sparekonto, sier bankanalytiker Jan Erik Gjerland i ABG Sundal Collier.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at den gjennomsnittlige innskuddsrenten knapt har rørt seg av flekken. I april var denne på 0,85 prosent, opp 0,07 prosentpoeng sammenlignet med samme tid året før.

Kan tjene tusenlapper

Bankens renter på lån og innskudd bestemmes i stor grad av styringsrenten til Norges Bank, som har bitt satt opp tre ganger på under ett år.

Sist styringsrenten var like høy som den er i dag, var i 2015. Da var innskuddsrenten på rundt 1,5 prosent, nesten dobbelt så høy som i dag.

Mens DNB, Nordea og de andre store bankene i juni økte boliglånsrenten med en kvart prosentpoeng, har de to nevnte bankene kun økt renten på sparekontoen deres med 0,15 prosentpoeng.

– De øker marginen på innskudd, og så opprettholder de den på utlån, sier Gjerland.

Selv om DNB og Nordea kun tilbyr en innskuddsrente på 0,85 prosent, er det en rekke forbrukslånsbanker som tilbyr rente på sparekonto på over to prosent. En gjennomsnittsnordmann har ifølge SSB 280.000 kroner i bankinnskudd, og kan derfor tjene rundt 3000 kroner på å flytte sparepengene fra en bank til en annen.

DNB påpeker at rentene i Norge har vært svært lave de siste årene som følge av nedgang i både norsk og internasjonal økonomi.

– Ved så lave nivåer er det ikke automatikk i at rentene på innskudd og utlån endres simultant og like mye, skriver kommunikasjonsrådgiver Andreas Nyheim i DNB.

– Vi justerte ikke rentene på ordinær sparekonto i fjor høst, ettersom vi allerede hadde gode priser på det tidspunktet, legger Nyheim til.

Marginene på innskudd øker

Slik DN har skrevet flere ganger, er konkurransen mellom bankene på utlån veldig tøff, og statistikken til SSB viser også at marginene har falt og nå er ganske lave.

Håkon Astrup, bankanalytiker i DNB Markets, mener det er helt naturlig at bankene øker marginene på innskudd når styringsrenten er på vei oppover.

– Akkurat nå, så øker innskuddsmarginen. Grunnen er at lånemarginene faller, sier Astrup.

Også DNs egen rentestatistikk viser at selv om Norges Bank har hevet styringsrenten med 0,75 prosentpoeng, har ikke utlånsrentene økt like mye.

– Etter de rentehevingene som har kommet nå, har bankene økt renten til kundene, men de har ikke økt rentene like mye som styringsrenten har steget. Det er ganske vanlig når styringsrenten stiger.

– Jeg mener konkurransen mellom bankene på utlån er like sterk nå som i vinter, om ikke sterkere, sier Astrup.

Fremdeles tøff konkurranse

Jan Erik Gjerland i ABG Sundal Collier forklarer at han tror innskuddsrenten vil kunne øke gradvis gjennom sommeren og høsten, ettersom bankene skuler litt på hverandre for å se hva konkurrentene gjør, og vurderer utviklingen til pengemarkedsrenten.

Er konkurransen på utlån fremdeles like tøff?

– Ja, det oppfatter jeg. Danske Bank var veldig aggressiv i fjor høst, men etter hvert som pengemarkedsrenten økte ble også de nødt til å heve renten.

Danske Bank tilbyr nå en boliglånsrente på 2,07 prosent for medlemmer av Akademikerne, noe som er langt under den ordinære boliglånsrenten til de andre bankene.

– Dette er en veldig lav rente, det er en svært god avtale. Det vi så sist, var at DNB ikke var villig til å være med på konkurransen om den beste boliglånsrenten. Jeg tipper DNB kommer til å fortsette å øke renten på boliglån, og vise hvor de kunne tenke seg at renten skal ligge. DNB er prisgiver i markedet, så de andre vil legge ser rundt DNB, sier Gjerland.

– Hvor lenge kan bankene presse marginene på utlån nedover?

– For Danske Bank begynner marginene deres å nærme seg nivået de har i Danmark, så jeg tror ikke de kan gi så mye mer, hvis pengemarkedsrenten fortsetter opp, sier Gjerland. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.