I en oppdatering av kraftsituasjonen for uke ni skriver Norges vassdrags- og energidirektorat at Norge de siste ukene har importert mer strøm fra Europa enn vi har eksportert.

Vegard Willumsen, seksjonsleder ved NVE, forklarer hvorfor Norge har vært nettoimportør av strøm:

– Prisene har vært lavere i andre land, blant annet på grunn av høy vindkraftproduksjon og mildt vær, sier Willumsen.

Utskjelte kraftkabler

Inkludert nettleie og avgifter var strømprisen i gjennomsnitt på 115 øre i 2018, det høyeste nivået noensinne. I januar i år fortsatte strømprisen å stige.

Dette har satt sinnene i kok hos mange, som har gitt kraftkablene til Europa skylden for de økte prisene.

Lederen for Industri Energi, Frode Alfheim, har gått hardt ut og sagt at strømsjokket kunne vært unngått ved å ikke etablere så mange kraftkabler.

Samtidig har analyser fra NVE vist at strømprisen kunne vært vesentlig dyrere uten kraftkablene, spesielt på vinteren.

De siste ukene har vist hvordan kraftkablene gjør at norske strømkunder i perioder kan dra stor fordel av billig vindkraft fra Danmark og Tyskland.

Billig vindkraft fra Europa

Mot slutten av januar lå kraftprisen på Østlandet, uten nettleie og avgifter, på 63 øre per kilowattime. Siden da har kraftprisen falt med omtrent en tredjedel.

Ole Tom Djupskås, kraftanalytiker i Refinitiv, forklarer at høy vindkraftproduksjon, spesielt i Tyskland, har presset de norske strømprisene ned.

– Det har vært tilfelle særlig den siste uken, og det er ventet at det vil fortsette også neste uke, sier analytikeren.

Rapporten til NVE viser at det meste av importen har kommet fra Danmark og Tyskland, enten gjennom kraftkablene som går over Skagerak, eller via Sverige.

Selv om strømprisen har kommet ned siden januar, er den fremdeles høyere enn den har vært de siste årene.

Snømangelen har eskalert

En av årsakene til fortsatt høye strømpriser er at det er mindre snø i de norske fjellene enn normalt. Det gjør at vannmagasinene vil få mindre påfyll når snøsmeltingen begynner i april.

– Snømangelen i fjellet har økt i løpet av vinteren, forklarer Willumsen, og viser til at snømengden nå er på 16 terawattimer mindre enn normalt. I januar var snømangelen på rundt ti terawattimer.

En snømangel på 16 terawattimer er ganske mye, men der er ikke unikt i en historisk sammenheng. Når snømengden i fjellene når toppen rundt midten av april, pleier den å ligge på rundt 60 terawattimer. Det betyr at vi foreløpig ser ut til å mangle rundt en fjerdedel av den totale snømengden.

Djupskås i Refinitiv har litt andre prognoser enn NVE. Ifølge deres modeller har vi en snømangel på syv terawattimer.

– Det er ikke et dramatisk underskudd, sier Djupskås.

Vann og kull ligger bak prisfall

Djupskås mener det er to hovedårsaker til det kraftige strømprisfallet de siste ukene:

– Den hydrologiske balansen har bedret seg, og prisen på kullkraft har gått ned, sier analytikeren.

Når kraftanalytikere snakker om den hydrologiske situasjonen, så snakker de ikke bare om mengden vann i vannmagasinene, men også om snø som til våren og sommeren blir tilsig til vannmagasiner og elver med kraftproduksjon.

Djupskås peker på at Norden nå har et underskudd på rundt ti terawattimer.

– På det verste i slutten av januar hadde vi 21,5 terawattimer mindre enn normalt, sier han.

I tillegg er det blitt billigere å produsere kullkraft, både fordi prisen på kull har gått ned, men også fordi det er blitt en del billigere å slippe ut karbondioksid gjennom EUs kvotesystem.

– Marginalprisen på kullkraft er den prisen en kullkraftprodusent trenger for å gidde å produsere. Nå ligger denne på 48,3 euro per megawattime. 21. januar var den på sitt høyeste, da var den på 53,0 euro per megawattime, sier Djupskås.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Med den fremgangen vi har nå, vil det ta over 200 år før kvinner og menn er økonomisk likestilt i verden
00:38
Publisert: