Til tross for at spenningen og usikkerheten rundt den pengepolitiske utviklingen fortsatt synes å være stor, har børsene hentet seg markant inn den siste tiden.
Siden bunnpunktet i slutten av september har Oslo Børs steget nesten ni prosent. Den samme optimismen er å spore ved den amerikanske samleindeksen S&P 500, som har steget nær åtte prosent bare den siste måneden.
– Sentimentet i markedet har vært bra en liten stund. Den siste måneden er aksjene tilbake omtrent ti prosent globalt, konstaterer strateg i Nordea Markets Joachim Bernhardsen.
Han peker blant annet på en overdreven negativitet i aksjemarkedet tidligere i høst, i tillegg til et fall i rentemarkedet, som årsaken til oppgangen.
Bernhardsen er likevel forsiktig med å anta at turbulensen er over.
– Jeg tror man må belage seg på at det kan bli store svingninger både i aksjer og renter fremover. Når det er sagt tror jeg ikke at 2023 blir noe kriseår, men det blir nok neppe noe rekordår heller, sier strategen.
Tiden for å gå inn
Den kommende uken er relativt nyhetsfattig både her hjemme, i eurosonen og «over dammen».
Men resultatsesongen fortsetter, og både rubrikkselskapet Adevinta, kreftvaksineselskapet Nykode Therapeutics, kartongprodusenten Elopak og lakseselskapet NTS, legger frem sine resultater for tredje kvartal denne uken.
Så langt i år har mange av selskapene på energitunge Oslo Børs kunnet vise til sterke resultater. Kombinert med lavere aksjekurser, har det fått flere til å peke på gode kjøpsmuligheter.
– Oslo Børs prises lavt, men det er litt fordi inntjeningen har vært og er unormalt høy. Det er blant annet de høye energiprisene som har gitt veldig høy inntjening hos enkelte selskaper, men det er midlertidig. Det er ventet at inntjeningen vil normalisere seg. Så derfor er Oslo Børs lavt priset, sier Bernhardsen og fortsetter:
– Jeg tror dette er et godt tidspunkt å gå inn i markedet på eller investere mer, om man har mulighet til det. Om det vil gi avkastning neste måned, er utfordrende å si. Men i et langsiktig perspektiv oppfatter jeg dagens nivåer som attraktive.
– Blir lest med argusøyne
Hovedårsaken til pessimismen som har rådet i aksjemarkedene dette året, er i det store og hele den glohete inflasjonen og sentralbankenes ivrige kamp for å temme den.
I starten av november hevet den amerikanske sentralbanken (Fed) styringsrenten med 0,75 prosentpoeng for fjerde gang på rad.
Den kommende uken blir referatet fra møtet der beslutningen om siste trippelrenteheving ble tatt, publisert. Et referat sjeføkonom i Akershus eiendom, Kari Due-Andresen, tror markedsaktørene vil lese med lupe.
– Det er slikt som blir lest med argusøyne. Også i Fed har diskusjonen om hvor høyt det er hensiktsmessig å heve renten, startet. Så signaler i referatet som gjelder denne avveiningen, vil være veldig interessante, sier hun til DN.
Store utslag
Da rentebeslutningen ble offentliggjort i november, lå det en setning i pressemeldingen fra Fed, som i alle fall i en kort periode, fikk markedsaktørene til å se lysere på tingenes tilstand.
Fed skrev nemlig at komiteen fremover vil ta hensyn til at effektene av den innstrammende pengepolitikken kommer med et visst etterslep. Dette sendte Wall Street på en opptur, men optimismen ble kortvarig.
For da Fed-sjef Jerome Powell entret talerstolen like etter rentebeskjeden, holdt han ikke tilbake på antydningene om at rentetoppen kunne bli høyere enn tidligere kommunisert. I tillegg understreket han at en pause i rentehevingene var fullstendig utelukket.
I tiden etter rentebeskjeden fikk imidlertid markedet et oppsving da inflasjonstallene i USA viste seg å bli lavere enn ventet for oktober. Dette førte også til at rentene på amerikanske statsobligasjoner falt tilbake.
Den amerikanske tiåringen, som nådde hele 4,23 prosent i slutten av september, ligger nå på 3,77 prosent. Denne renten sier noe om rentenivået markedet forventer på lengre sikt, og de amerikanske rentene har vist seg å ha stor påvirkning på markedsutviklingen dette året.
– Dette har nok påvirket renteforventningene i Europa og Norge også. Spørsmålet er om markedsaktørene har gått litt skoene av seg i å trekke opp renteforventningene, sier Due-Andresen.
– Det er der slaget står
Også strateg i Nordea Markets, Joachim Bernhardsen, trekker frem at diskusjonen internt i Fed-komiteen virker å være større nå enn tidligere.
– Mitt inntrykk er at det er mer diskusjon innad i komiteen nå. Det er noen som vil fortsette den stramme linjen med full styrke, mens andre komitémedlemmer begynner å ta til orde for hensynet knyttet til risikoen med en for stram pengepolitikk, sier han.
Bernhardsen forteller at markedet vil reagere positivt dersom referatet viser at flere av medlemmene er opptatt av risikoen knyttet til rentehevingene.
– Det er der slaget står fremover, altså ved hva den egentlige effekten av de pengepolitiske innstramningene vil bli. Men det får vi først svar på ute i neste år, sier Bernhardsen.
Hvor er toppen?
I tillegg til rentereferatet peker Due-Andresen på at den svenske sentralbanken, Riksbanken, vil legge frem sin rentebeskjed den kommende uken.
– Der kan det bli interessant å følge med på om det kommer signaler om hva Riksbanken tenker om utsiktene for pengepolitikken. For dette kan påvirke forventningene her hjemme også, sier hun.
Det er på forhånd ventet at Riksbanken vil sette styringsrenten opp 75 basispunkter denne uken. Noe som i så fall vil føre til at styringsrenten når 2,5 prosent – altså det nivået Riksbanken tidligere har kommunisert vil bli rentetoppen.
– Derfor blir det særlig spennende å se hva de sier om veien videre denne gangen. Signaler om hvorvidt rentetoppen nærmer seg eller ei, både her hjemme og internasjonalt, er spesielt viktige, sier Due-Andresen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.