Koronakrisen har bidratt til et historisk kraftig oljeprisfall og er i ferd med å gi den dypeste nedturen for norsk økonomi siden krigen.

Statens oljeinntekter strupes, samtidig som utgiftene øker voldsomt, noe som gjør at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett foreslår å doble uttaket av Oljefondet til 480 milliarder kroner.

Samtidig advarer Finansdepartementet om at det rekordhøye uttaket vil redusere avkastningen fra fondet «for alle fremtidige år».

Elisabeth Holvik, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, mener vi er blitt advart om at vi ikke kan lene oss på Oljefondet for alltid.

– Vi har fått mange advarsler, sier Holvik, som denne uken ble utnevnt til å sitte i utvalget som skal gi regjeringen råd om hvordan Norge skal komme seg ut av koronakrisen.

Rekordhøy oljepengebruk

Oljeprisen har mer enn halvert seg siden nyttår, og økonomene i Finansdepartementet tror den vil ligge på dagens lave nivåer ut året. Derfor har også statens oljeinntekter er blitt redusert med drøye 157 milliarder kroner siden i fjor.

Samtidig anslår departementet at utgiftene øker kraftig, og inntekter fra oljevirksomheter, som blir satt rett i Oljefondet, faller til rekordlave nivåer.

Dette gjør til sammen at regjeringen blir nødt til å hente 480 milliarder kroner fra Oljefondet i år, ifølge det oljekorrigert underskuddet.

Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, som er justert for hvordan det går med økonomien, viser en oljepengebruk på 419,6 milliarder kroner. Det utgjør 4,2 prosent av Oljefondet.

Kraftig advarsel

Departementet har kommet frem til at det økte uttaket av Oljefondet i år isolert sett reduserer den årlige forventede avkastningen som kan brukes over statsbudsjettene med rundt 11 milliarder kroner for «alle fremtidige år».

«Det er en risiko for at dette inntektsbortfallet vil øke før krisen er over», advarer departementet.

I klare ordelag viser Finansdepartementet til at utgiftene i offentlig forvaltning var høy også før koronakrisen, samtidig som de kommer med en kraftig advarsel:

«Veien tilbake til den langsiktige rettesnoren for bruk av oljeinntekter kan bli vanskelig», advarer de, og fortsetter:

«I tidligere perioder med sterk økning i oljepengebruken, har vekst i fondsverdien gjort det enkelt å vende tilbake til 3-prosentbanen. Nå er det i stedet utsikter til lavere vekst i fondskapitalen.»

Korona forsterker advarselen

Holvik mener det er vanskelig å spå hvor mange år det vil gå før oljepengebruken igjen kommer under tre prosent, men sier:

– Jeg tror ikke det kommer til å skje på en stund.

Hun viser til at hver eneste perspektivmelding de siste årene har advart om at vi må omstille oss.

– Med oljeprisfallet og koronakrisen blir det brølet var enda sterkere. Det er derfor Finansdepartementet nå er så tydelig, sier hun.

Lent oss på kronekursen

Sjeføkonomen forklarer at forutsetningen for handlingsregelen var at vi skulle bruke oljepengene på vekstfremmende tiltak, ikke offentlig sektor, for å unngå for høye offentlige utgifter i møte med eldrebølgen.

– Så har man gjort det stikk motsatte. Vi har fått svakere konkurransekraft og lent oss på kronekursen, sier Holvik.

Kronen har svekket seg sammenhengende de siste syv årene, noe som har bedret norske bedrifter store fordeler i møte med konkurrenter i utlandet.

– Det blir en selvforsterkende mekanisme. Når kronen svekker seg, stiger verdien av Oljefondet målt i kroner. Da kan vi bruke mer oljepenger over statsbudsjettet, som igjen øker offentlige utgifter, sier Holvik.

Etterlyser upopulær politikk

Konsekvensen av dette er at Norge blir dyrere å drifte, mener hun.

– Sysselsettingsgraden har falt de siste årene, noe som er et varsko om at det er noe med strukturen i norsk økonomi som har gjort oss mindre produktive, sier Holvik.

Hun mener kriser kan skape forståelse for at politikerne må ta upopulære valg, og hun håper det kan skje nå.

– Alle må gi litt for å sikre at vi faktisk har en velferdsstat i fremtiden, sier hun.

Holvik ønsker blant annet å diskutere formuesskatten, samt å hente hjem arbeidsplasser til Norge, som bearbeiding av norsk, frossen fisk, som nå skjer i Kina.

For optimistisk

I revidert nasjonalbudsjett anslår Finansdepartementet at norsk økonomi vil gå tilbake med 4,0 prosent i år, noe som er blant de mest optimistiske anslagene.

Øystein Børsum, sjefstrateg i Swedbank, er en av flere som reagerer på dette.

– Jeg er overrasket over at de er så optimistiske, det virker som om regjeringen er for optimistiske til at tiltakene deres vil virke, sier han.

Børsum er også overrasket over at de ikke anslår en høyere oljepengebruk. Selv har han regnet seg frem til et økt finansieringsbehov på rundt 430 milliarder i år.

Så langt har koronakrisen økt regjeringens underskudd med rundt 240 milliarder kroner. Det er ventet at dette tallet vil øke når regjeringen kommer med flere krisetiltak i løpet av de neste ukene. Likevel tror Børsum at departementet er for optimistiske.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.