Ifølge ferske tall fra Statistisk sentralbyrå fikk nordmenn en lønnsvekst på 3,7 prosent i fjor, den høyeste lønnsveksten på flere år.

Til tross for dette har bilsalget stupt til det laveste nivået siden finanskrisen, og desember var den svakeste shoppemåneden på nesten tre år.

Ifølge SSB fikk vi i gjennomsnitt en lønnsvekst på i underkant av 1700 kroner i måneden i fjor. Hva brukte vi disse pengene på?

Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets, har en teori som innebærer at nordmenn har vært en smule snusfornuftige.

– Sparing. Det ser ut som om sparingen igjen er økende, og vi mener det er gode grunner til at den skal øke mer, sier Haugland.

Fem magre år

Etter at oljekrisen rammet norsk økonomi i 2014 falt lønnsveksten markant. For folk flest ble 2016 stående som det verste året – da falt den reelle lønnsveksten med 1,9 prosent.

– Det som skjedde da var at nordmenn reagerte med å redusere sparingen sin, sier Haugland.

Innen økonomifaget er det et kjent fenomen at hvis folk får dårligere råd, men tror det er midlertidig, kan de reagere med å redusere egen sparing.

Det ble ikke bare et år med lav lønnsvekst, det ble fem magre år. I 2018 var kjøpekraften til gjennomsnittsnordmannen like stor som i 2013.

– Det har vokst frem en erkjennelse om at greit nok, den nye normalen er at kjøpekraften vokser tregere enn før. Jeg tror stadig flere innser det, forklarer sjeføkonomen.

Kraftig spareøkning

Med den erkjennelsen kommer også et ønske om mer sparing, og i fjor hadde vi også råd til å øke sparingen.

2019 ble det første året hvor nordmenn virkelig fikk bedre råd. Haugland tror lønnsveksten i fjor var noen tideler lavere 3,7, som tallene fra SSB viser, men takket være en ikke altfor høy prisvekst gir det likevel en solid reallønnsvekst.

Det siste året har norske husholdningers sparing økt kraftig. Bare i tredje kvartal økte vi sparingen med drøye seks milliarder kroner. Det blir over 1100 kroner mer til sparing per nordmann på ett eneste kvartal.

Da sparte vi 8,5 prosent av vår disponible inntekt, det høyeste nivået på fem år.

Kan tynge varehandelen

Haugland og kollegene hennes i DNB Markets tror nordmenn vil fortsette å øke sparingen i årene fremover. Det trekker ned privat forbruk, som igjen kan tynge en varehandel som allerede sliter tungt.

– Vi ser ikke utsikter til at forbruksveksten skal ta seg opp, og når vi tror at sparingen vil øke, gir det en forbruksvekst på under to prosent, sier Haugland.

Likevel er det ikke sånn at vi bruker hele lønnsveksten på sparing.

– Det er fortsatt sånn at forbruket av tjenester vokser. Det har holdt seg oppe mye bedre enn vareforbruket, sier hun.

Sjeføkonomen tror tjenesteforbruket vil holde seg sterkere enn vareforbruket også i årene fremover.

Avventende til klimateori

En forklaring på det, kan være at jo rikere man blir, jo mer vil man dreie forbruket over på tjenestegoder. Det er begrenset hvor mange biffer du spiser, uansett hvor rik du er.

– Det kan også være at vi tenker mer på klima og bærekraft, og at det legger en liten demper på forbruket av varer. Foreløpig stiller vi oss litt avventende til den teorien, sier Haugland.

Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika Gruppen.
Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika Gruppen. (Foto: Per Ståle Bugjerde)

Da SSB forrige uke la frem tall som viste at shoppingen i desember i fjor falt til det laveste nivået på nesten tre år, var det flere økonomer som trakk frem økt sparing som en forklaring.

– Jeg tror mange tenker at oljeoppgangen vi har nå, det er et blaff, og at det kan være lurt å spare mer, sa sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.