Forrige uke bød på en liten oppgang i aksjemarkedene. Både her hjemme og i USA så det lysere ut i et par dager, blant annet på grunn av sterke kvartalsrapporter.

Sjeføkonom i Akershus Eiendom Kari Due-Andresen advarer imidlertid mot å puste lettet ut.

– Jeg tror det som oppleves som skummelt nå, er at vi faktisk ikke har hatt en så høy prisvekst på 40 år. Hvordan dette vil spille seg ut, både med tanke på realøkonomien og for selskapene, er det stor usikkerhet rundt. Det er dette som fører til stor usikkerhet i markedene, konstaterer hun.

Det store usikkerhetsmomentet, som tynger markedet, er altså hvor mye sentralbankene blir nødt til å sette opp rentene for å få bukt med den galopperende prisveksten.

Spent før rentebeskjed

– Usikkerheten er stor om prisvekst og renter, og da blir det vanskelig å danne seg en formening om utgifter og inntekter fremover, forteller Due-Andresen.

Torsdag vil derfor alle øyne være rettet mot Den europeiske sentralbanken (ECB), som da vil legge frem sin rentebeskjed. Foreløpig ligger styringsrenten fra sentralbanken på 0,75 prosent, men ifølge Due-Andresen ventes det en dobling av renten til 1,5 prosent.

– Så blir det spennende å se hva den europeiske sentralbanken sier om den videre renteutviklingen. Jeg ser at mange analytikere venter at rentene vil toppe ut i vinter, mens markedsprisingen tilsier at rentene skal fortsette å stige utover neste år og nå en topp mot sommeren, sier sjeføkonomen.

Sjefstrateg i Formue Christian Lie, trekker også frem rentebeskjeden fra ECB som viktig, og ifølge han er risikoen for pengepolitiske feilgrep både i Europa og i USA, høy.

– Jeg tenker da på at sentralbankene risikerer å stramme inn for mye i en situasjon der økonomien og etter hvert inflasjonen vil begynne å avta. De har likevel ikke noe valg, ettersom de frykter en negativ inflasjons-spiral mer enn resesjon, sier strategen.

Rente på finanskrisenivå

At markedsaktørene venter økte renter, er tydelig.

Forrige uke steg nemlig renten på amerikanske statsobligasjoner til nivåer som ikke er sett siden før finanskrisen. For første gang i denne perioden prises det inn at styringsrenten i USA vil bikke hele fem prosent innen neste sommer.

– Med fortsatt stigende nominelle renter og realrenter betyr det at investorenes avkastningskrav vil stige videre, sier Lie og utdyper:

– Dersom investorer nå kan få 4,5 prosent avkastning på en toårig amerikansk statsobligasjon med svært lav risiko, vil de ønske å få økt kompensasjon for å ta risiko eksempelvis i aksjer. Dette vil alt annet likt kunne fortsette å legge et press på verdsettelsen og dermed kursutviklingen i aksjemarkedet.

Sjefstrateg i Formue, Christian Lie, mener det finnes interessante investeringsmuligheter, tross risikoen for videre fall i finansmarkedene.
Sjefstrateg i Formue, Christian Lie, mener det finnes interessante investeringsmuligheter, tross risikoen for videre fall i finansmarkedene. (Foto: Øyvind Elvsborg)

Både Lie og Due-Andresen er tydelige på at den negative stemningen vil fortsette å prege markedet inntil det kommer tegn på at inflasjonen synes å være under kontroll.

– Det man er mest spent på, er hvor høyt renten må settes før den når toppen og skal ned. Med en gang renten når en topp, kan stemningen i markedene lette. For da vet man at neste trekk er rentekutt, sier Due-Andresen.

– Utpreget pessimistisk

Samtidig som usikkerheten rår er selskapene inne i resultatsesongen, hvor tall for tredje kvartal blir presentert som perler på en snor.

Den kommende uken venter kvartalsrapporter fra noen av USAs mest toneangivende tek-giganter som Amazon, Apple, Microsoft og Alphabeth. Her til lands står blant sportskjeden XXL og treningskjeden Sats for tur.

Forrige uke bidro sterke kvartalstall fra bankene Goldman Sachs og Bank of America til en oppgang i det amerikanske markedet. Lie peker på at rapportene har lett for å gi utslag i et sensitivt og pessimistisk marked.

– Hverken amerikansk eller europeisk økonomi opplevd noen bråstopp, og det er fortsatt gode muligheter for at inntjeningsveksten kan forbli positiv på globalt nivå noen kvartaler til. Positive overraskelser vil derfor kunne være etterlengtede gode nyheter i et utpreget pessimistisk marked, mens skuffende resultater vil kunne øke frykten både for en økonomisk resesjon og en inntjeningsresesjon, sier Lie.

Han er riktignok tydelig på at det utenom energisektoren har rådet en generell tendens til at estimatene er på vei ned.

Til tross for at det finnes gode muligheter for videre fall i finansmarkedene, mener likevel Lie at det finner interessante investeringsmuligheter for langsiktige og tålmodige investorer.

– Det er ofte de investeringene som virker intuitivt minst fristende å gjøre, som ofte blir de beste i det lange løp. En verden i endring på mange områder vil forsterke både mulighetene, men også fallgruvene for investorer de kommende årene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.