Skyhøy inflasjon har sørget for at sentralbanker verden over nærmest ikke kan forte seg nok med å få opp rentenivåene.

I USA har situasjonen vært helt spesiell. Inflasjonen, altså prisveksten, har skutt til høyder som ikke har vært sett på 40 år, noe som førte til den første rentehevingen fra sentralbanken Federal Reserve etter pandemien.

Da sentralbanksjef Jerome Powell i mars kunngjorde økningen på et kvart prosentpoeng, var det samtidig med en lovnad om at det skulle komme flere rentehevinger.

Nå virker en dobbel renteheving å bli en realitet på neste Fed-møte 3. og 4. mai, etter at Powell tidligere i år har vært forsiktig med å antyde noe mer enn det vanlige, kvarte prosentpoenget. Ifølge Wall Street Journal har nemlig sjefen for USAs sentralbank signalisert at en dobbel renteheving, altså på et halvt prosentpoeng, kan være nødvendig for å få bukt med den skyhøye inflasjonen.

Dersom det blir en en dobbel renteheving på møtet i starten av mai vil det være første gang siden 2000 at Federal Reserve øker renten med 0,5 prosentpoeng, og det vil i tillegg være første gang siden 2006 at renten settes opp på to Fed-møter på rad, skriver WSJ.

Raskere enn ventet

Styringsrenten har i USA, i likhet med veldig mange andre steder rundt om i verden, ligget på null eller nær nullnivåer etter at koronapandemien brøt ut.

Da Fed la frem årets første rentebeskjed i mars, var det på forhånd nærmest opplest og vedtatt at styringsrenten skulle opp, spørsmålet var bare med hvor mye. Da referatet fra møtet i mars ble offentliggjort tidligere i april, ble det klart at flere Fed-medlemmer var forberedt på å øke renten med et halv prosentpoeng, men valgte å gå for et kvart prosentpoeng i stedet.

Krigen i Ukraina og de potensielle, økonomiske konsekvensene ble da lagt til grunn for å ikke øke med 0,5 prosentpoeng.

Før årets andre møte i mai ligger styringsrenten i USA i intervallet 0,25 til 0,5 prosent, og sentralbanksjef Powell uttalte i forrige uke at det er rom for «raske bevegelser».

– Etter min mening vil det være passende å øke rentene raskere enn det sentralbanken har gjort tidligere, sa Powell i en paneldebatt med ECB-sjef Christine Lagarde.

Etter at styringsrenten har ligget på nær null gjennom koronapandemien, et grep for å sikre vekst i nedgangstider, er målet nå å sørge for at rentenivået holdes på et «nøytralt» nivå. Med det menes at økte renter ikke skal sørge for en resesjon, men dempe inflasjonen uten å skape en økonomisk nedtur.

En resesjon er ensbetydende med en kraftig økonomisk nedtur, og defineres av at økonomien krymper i minst to kvartaler på rad.

På møtet i mai er det også ventet at Fed formelt vil kunngjøre planer for å redusere balansen, altså at sentralbanken skal selge, heller en kjøpe aktiva. Feds balanse har mer enn doblet seg siden starten av 2020, etter at sentralbanken som kjent har drevet med støttekjøp i markedet i stor stil for å støtte opp om økonomien gjennom pandemien. I starten av mars var Feds balanse nær 9000 milliarder dollar.

Tror på inflasjonstopp

Inflasjonstallene viste at prisveksten i mars økte til det høyeste nivået siden desember 1981.

Kjerneinflasjonen, altså inflasjonen justert for matvare- og energipriser, var også på det høyeste på 40 år, men marginalt lavere enn det som var ventet på forhånd.

Økonomer fra den amerikanske investeringsbanken Goldman Sachs publiserte nylig en analyse der den anslår sannsynligheten for at USA havner i resesjon de neste to årene til å være på 35 prosent.

Sist den amerikanske sentralbanken endte med en hard landing, altså en resesjon forårsaket av flere raske rentehevinger, var på starten av 1980-tallet.

Da havnet landet i en dyp resesjon, med arbeidsledighet på over ti prosent, og en styringsrente på nær 20 prosent, som skulle dempe inflasjonen som hadde vært oppadgående i et tiår.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.