Husholdningene fikk markant mindre å rutte med i første kvartal i år enn i de tre siste månedene i fjor. Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrås inntekts- og kapitalregnskap

Hvis man korrigerer for prisveksten, falt inntektene reelt med 2,4 prosent. I praksis betyr dette at inntektene som var disponible for husholdningene falt med to milliarder kroner.

Men til tross for lavere inntekter brukte nordmenn mer penger. Dermed sparte husholdningene mindre sammenlignet med forrige kvartal. Husholdningenes konsum økte med litt over fire milliarder kroner i årets tre første måneder sammenlignet med fjerde kvartal 2016.

«Sammen med en noe lavere korreksjon for sparing i pensjonsfond bidro dette til at sparingen gikk ned med nesten 6,5 milliarder kroner i samme periode», skriver Statistisk sentralbyrå.

«Alternativet hadde vært verre»

I 2016 var den gjennomsnittlige spareraten på 7,4 prosent av disponibel inntekt. Spareraten viser hvor stor andel av den disponible inntekten som ikke brukes til konsum. I første kvartal 2017 var spareraten på 5,8 prosent – 1,6 prosentpoeng lavere enn fjoråret samlet. 

Fra tredje kvartal 2015 har spareraten falt fra 11,9 prosent, til dagens nivå på 5,8 prosent. 

– Vi har sett over tid at spareraten har gått ned i takt med oljeprisfallet og lavere renter, så det er ikke overraskende, sier seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken. 

Han påpeker at han snakker om spareratens generelle utvikling de seneste årene.  

Hov forklarer at husholdningene har kompensert for den svakere reallønnsutviklingen ved å trekke spareraten ned. Lavere sparerate har ført til at forbruket har økt mer enn inntektene. Vekst i forbruket til husholdningene har styrket etterspørselen i norsk økonomi og dermed bidratt til å holde den økonomiske veksten oppe.

– Vi ville hatt en svakere økonomi enn det vi har hatt hvis husholdningene hadde opprettholdt sparingen sin på samme måte som før, sier Hov. 

Netto formuesinntekter dro ned

Lønnsinntektene, som er husholdningenes viktigste inntektskilde, var 0,7 milliarder kroner høyere i første kvartal 2017 enn kvartalet før. Pensjoner og stønader var 0,9 milliarder kroner høyere. Det var imidlertid netto formuesinntekter, det vil i hovedsak si summen av renteinntekter minus renteutgifter samt utbytte, som dro ned totalresultatet. Netto formuesinntekter gikk ned fem milliarder i første kvartal 2017 og bidro dermed til at den disponible realinntekt gikk ned 2,4 prosent. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Hyttebilen
Alfa Romeo Stelvio er like egnet som transport til hytta som til operaen i Milano.
00:53
Publisert: