– Det er en ganske ekstrem situasjon, hvordan markedet har snudd, sier makroøkonom Joachim Bernhardsen i Nordea Markets.

I fjor høst lå det an til at sentralbanken i USA skulle fortsette å heve renten, og på det meste var det priset inn rundt to renteøkninger innen sommeren 2020.

Nå har markedet snudd på flisa, og venter to rentekutt i stedet. Det første skal komme allerede i år, hvis markedet får rett.

En mann har vært viktig

De lange amerikanske statsrentene spilte en nøkkelrolle i det kraftige børsfallet som var i fjor høst. Mange mener at en brå oppgang i amerikanske tiårsrenter var en av de utløsende årsakene til børsfallet.

Da børsene begynte å falle, falt også rentene, men der stopper likheten. For mens børsene har steget kraftig siden romjulen, har rentene fortsatt nedover, og de siste dagene har fallet akselerert.

Siden inngangen til mars har amerikanske tiårsrenter, kanskje verdens viktigste rente, falt knappe 15 prosent.

Ifølge Bernhardsen har spesielt en mann spilt en viktig rolle de siste dagene.

– En faktor som ligger bak rentefallet er mannen som Donald Trump vil utnevne til pengekomiteen til den amerikanske sentralbanken, som denne uken har sagt at Fed burde kutte renten med 0,5 prosentpoeng med en gang, sier Bernhardsen.

Fed er en forkortelse for Federal Reserve, som er den amerikanske sentralbanken.

«Resesjonsfrykten er tilbake»

Mannen som Bernhardsen snakker om heter Stephen Moore, en forfatter og økonomisk kommentator som fungerte som rådgiver for Trump under valgkampen hans i 2016.

I et intervju med New York Times som ble publisert på tirsdag denne uken, sa han at Fed umiddelbart burde endre kurs og sette ned renten med et halvt prosentpoeng.

Et halvt prosentpoeng tilsvarer vanligvis to rentekutt.

Denne uttalelsen står i sterk kontrast til hva de nåværende medlemmene av pengekomiteen har sagt, og dersom Moore faktisk blir nominert, vil han kunne endre bidra til å endre kursen til Fed.

Samtidig trekker Bernhardsen frem at det også er andre årsaker til at rentene fortsetter å falle:

– Mange hadde posisjonert seg for at rentene skulle opp, og mange har nok derfor fått behov for å komme seg ut av de posisjonene de har, sier han.

I tillegg trekker han frem det negative den negative stemningen som har rådet i markedene etter at vi fredag forrige uke fikk nøkkeltall som pekte mot en dramatisk svekkelse i tysk industri, samtidig som rentekurven i USA ble negativ.

– Resesjonsfrykten er tilbake i markedene nå, sier økonomen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.