– Undersøkelsen vår viser dels at det er et blandet bilde der ute – noen gjør det bra andre ikke fullt så bra. Mange frykter at de får en smell som følge av høye kostnader, sier NHOs sjeføkonom Øystein Dørum til DN.

NHO er Norges største interesseorganisasjon for bedrifter.

I NHOs medlemsundersøkelse for april oppgir fem av seks selskaper at innkjøpskostnadene har steget «mer enn normalt» de siste tre månedene. Nærmere halvparten, 48 prosent, sier de har økt mye mer enn normalt.

1475 selskaper har deltatt i undersøkelsen.

De som sliter mest med økte innkjøpskostnader er bygg og anlegg. Bilbransjen og industrien sliter med økte kostnader og flaskehalsproblemer i verdikjeden i etterkant av Russlands invasjon av Ukraina, ifølge undersøkelsen.

Flaskehals er et begrep som brukes om noe som hindrer full gjennomstrømning eller full virksomhet.

– Krigen i Ukraina fører til høyere kostnader, høyere salgspriser, lavere aktivitet og dårligere inntjening, sier Dørum.

Svekkede fremtidsutsikter

Årets lønnsoppgjør ble ikke billig for norsk industri. Natt til fredag sist uke ble det kjent at Fellesforbundet og Parat kom til enighet med Norsk Industri, med dette var frontfagene sikret en lønnsøkning på 3,7 prosent.

Selv om industriansatte kunne juble, er dette ikke like godt nytt for norske industriselskaper. I kombinasjon med de økte innkjøpskostnadene og dårligere inntjening, opplever selskaper innen bygg og anlegg at fremtidsutsiktene er særlig svekket.

Ifølge Dørum utgjør lønnskostnadene i industrien omtrent 80 prosent av verdiskapingen, og er derfor et viktig kostnadskomponent.

– Nå ser lønnsveksten ut til å bli den høyeste på ni år, som igjen avspeiler en stor mangel på kvalifisert arbeidskraft og høy forventet prisvekst. Det er opplagt at lønnsveksten også er ventet å være en del av den kostnadsøkningen bedriftene får dette året, sier sjeføkonomen til DN.

På de siste fire ukene har fremtidsutsiktene for nesten alle bransjer blitt svekket, viser NHOs undersøkelse. For fire uker siden svarte 31 prosent at de ventet bedring, og 14 prosent ventet en forverring de neste seks månedene.

Nå viser undersøkelsen at 25 prosent venter bedring, mens 23 prosent venter en forverring.

Vil øke utsalgsprisene

Veksten i konsumprisene er ventet å ligge på 3,5 prosent. Omtrent halvparten av deltagerne i NHOs medlemsundersøkelse opplyser at de har eller vil øke utsalgsprisene mer enn veksten i konsumprisene det siste året.

Da NHO spurte om det samme i september i fjor, svarte 30 prosent at de ville øke prisene mer enn konsumprisindeksen.

– Det er veldig høye tall på økte innkjøpskostnader, høye tall på de som sier de skal øke prisene, høye tall på de som sier det kommer til å gå ut over aktiviteten, og de som sier det kommer til å gå ut over bunnlinjen selv om de kommer til å øke prisene, sier Dørum.

– Bør politikerne komme på banen?

– NHO har bedt om strømstøtte til små og mellomstore bedrifter langs samme linjer som til husholdninger, uten å være helt spesifikke på det. Jeg kan likevel legge til at kostnadsbildet er blitt verre etter invasjonen, sier Dørum.

Onsdag meldte regjeringen at den legger siste hånd på verket på forslaget om en ny innretning på fastprisavtaler for strøm. Målet er billigere avtaler for folk og næringsliv.

Går alt etter planen, vil omleggingen tre i kraft fra 1. januar neste år.

– Vi vil endre skattereglene slik at det blir lettere for kraftselskapene å tilby fastprisavtaler til en helt annen pris. Hele målet er å få billigere avtaler og mer forutsigbarhet, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til NTB.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.