Da store deler av Norge ble stengt ned som følge av koronapandemien i mars, ga det voldsomme utslag for verdiskapingen i landet. Fra februar til april viste bnp-tall fra SSB at norsk økonomi krympet med 11,3 prosent.

Trenden snudde imidlertid i mai, da norsk bnp steg 2,4 prosent. Tirsdag la SSB ferske tall for både september, og tredje kvartal i sin helhet.

I tredje kvartal steg norsk fastlands-bnp med 5,2 prosent, mens veksten i september endte på 0,6 prosent. Veksten for norsk økonomi i kvartalet ble dermed akkurat som ventet på forhånd.

– I september var noe over halvparten av fallet siden februar hentet inn, med et aktivitetsnivå knappe 3 prosent lavere enn før koronapandemien brøt ut. Den sterke veksten i 3. kvartal reflekterer denne gjeninnhentingen, sier seksjonssjef for nasjonalregnskapet, Pål Sletten i en pressemelding.

I tråd med anslagene

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets påpeker at bak veksten på 5,2 prosent, så ligger det en kraftig gjenopphenting gjennom sommeren, noe som sørget for sterk fart inn i tredje kvartal.

– Dette var akkurat i tråd med anslagene våre, og helt i tråd med det Norges Bank forventet, sier Haugland.

– Samtidig ser man at farten har dabbet helt av igjen for tjenestenæringen og de som ble rammet hardest av tiltakene i mars og april. Disse næringene kan vente seg ytterligere fall i fjerde kvartal, selv om man ikke kan vente at det blir på samme nivå som i våres, legger hun til.

DNB Markets hadde ventet seg en bnp-vekst på akkurat 5,2 prosent i tredje kvartal.

– Hovedbildet er at gjeninnhentingen fortsatte i tredje kvartal, men i avtagende takt. Dette ser vi i andre land også. For resten av året tror jeg at industri og bygg og anlegg vil slippe lettere fra denne runden med koronatiltak, i tillegg til offentlig sektor, sier Haugland.

Veksten avtok gjennom kvartalet

Regner man med veksten for økonomien som helhet, altså inkludert olje- og gassutvikling, var veksten på 4,6 prosent i tredje kvartal, og 0,6 prosent i september.

Gjennom kvartalet var det særlig vekst rett etter at de strengeste smitteverntiltakene ble lempet på, skriver SSB.

Utover i 3. kvartal var denne effekten gradvis uttømt. Mange næringer hadde i september fortsatt betydelig lavere produksjon enn før pandemien rammet Norge.

– Det betyr at da smittetallene igjen begynte å øke i oktober og smitteverntiltakene ble strammet inn, var norsk økonomi fortsatt langt unna en normalsituasjon. Det var over 80 000 færre sysselsatte i 3. kvartal enn før pandemien traff landet i mars, fortsetter Sletten.

Fra andre til tredje kvartal var oppgangen bred, men det var samtidig forskjeller mellom næringene. Spesielt var det mange av tjenestenæringene som hadde den bratteste nedgangen i mars og april som steg mest gjennom sommeren.

«I de næringene som hadde mindre bratt nedgang i starten av krisen, ble oppgangen også mindre kraftig. Det gjaldt blant annet for industrien og for bygg og anlegg, hvor produksjonen i september var på, eller rett i underkant av nivået i februar», skriver SSB.

Ventet solid vekst

På forhånd ble det ifølge estimater innhentet av TDN Direkt ventet en bnp-oppgang på 5,2 prosent, etter en nedgang på 6,3 prosent i andre kvartal.

Norges Bank ventet også en oppgang på 5,2 prosent i kvartalet, ifølge pengepolitisk rapport fra september. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.