Ferske tall fra Nav viser at det var 10.500 færre arbeidssøkere i september. 67.600 personer var registrert som helt arbeidsledige ved utgangen av september, noe som utgjør 2,4 prosent av arbeidsstyrken.
Til sammenligning viste tallene i august en arbeidsledighet på 2,7 prosent, ned fra 3,1 prosent i juli.
– Vi ser at gjenåpningen i stor grad påvirker arbeidsmarkedet. Etterspørselen etter arbeidskraft er på et rekordhøyt nivå og det er stadig færre som er registrert som arbeidssøkende hos Nav, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i en pressemelding.
Under én prosent permitterte
De ferske tallene for september viser samtidig at brutto arbeidsledige, altså de som er helt arbeidsledige og de som er søkende på tiltak, var 83.400 personer i september. Det tilsvarer 2,9 prosent av arbeidsstyrken.
46.200 personer var registrert som delvis arbeidsledige, mens de permitterte utgjør nå til sammen 0,9 prosent av arbeidsstyrken.
I løpet av september var det 12.700 personer som registrerte seg som arbeidssøkende hos Nav, samtidig som 45.000 nye, ledige stillinger ble registrert på arbeidsplassen.no.
Den største nedgangen i arbeidssøkende kom i aldersgruppen 20 til 24 år, og ned i alle fylker i landet. Nedgangen var størst i Oslo og i Vestland, på henholdsvis åtte og syv prosent.
Ventet fortsatt nedgang
På forhånd ventet sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets at den gode farten i norsk økonomi ville bli reflektert i arbeidsmarkedstallene.
– De ukentlige tallene fra NAV har vist at den registrerte ledigheten har fortsatt å falle, og vi ser for oss at den ujusterte ledighetsraten ble registrert til 2,4 prosent ved utgangen av september, skrev han i en rapport fredag morgen.
Magne Østnor i DNB Markets trodde også på videre bedring.
– Bedringen i arbeidsmarkedet var en viktig faktor bak den noe høyere rentebanen i forrige uke. Samtidig er det vanligvis et sesongmessig fall i ledigheten fra august til september, skrev Østnor i DNBs morgenrapport.
Renteøkning
I forrige uke satte som kjent Norges Bank opp styringsrenten til 0,25 prosent, og signaliserte samtidig nok en renteheving i desember. Mot slutten av 2024 ser sentralbanken en styringsrente på 1,68 prosent.
Gjenåpningen av samfunnet har bidratt til en markant oppgang i norsk økonomi, og aktiviteten er høyere enn før koronapandemien. Samtidig har arbeidsledigheten falt, og kapasitetsutnyttingen synes å være nær et normalt nivå. Smittespredningen har økt etter sommeren, men høy vaksinasjonsgrad har begrenset behovet for smitteverntiltak.
Dette er momenter sentralbanken legger til grunn for rentehevingen, utsiktene ser også gode ut fremover.
Samtidig melder to av tre bedrifter at de sliter med å skaffe nok folk. I den kvartalsvise bemanningsundersøkelsen fra Manpower Group har 43 prosent av 770 norske arbeidsgivere svart at de planlegger å oppbemanne.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.