– Det dominerende bildet er at nåsituasjonen er svært god. Godt over det vi tenker er normalen for bedriftene i en normal vekstfase. Men vi registrer nok en måned der fremtidsutsiktene svekkes, det er færre optimister, og flere pessimister, sier Øystein Dørum.

Han er direktør for samfunnsøkonomi i NHO, som nylig har gjennomført en undersøkelse blant norske bedrifter om markedssituasjonen.

Fremtidsutsiktene har svekket seg gradvis siden invasjonen av Ukraina, i takt med kostnadsutviklingene som følge av denne. Tre av fem tror at det påvirker inntjeningen negativt. Og omtrent én av fem tror at dette også påvirker aktiviteten negativt, ifølge NHOs medlemsundersøkelse for juli.

Økte kostnader sendes videre

Økte kostnader vil i mange bransjer veltes over i økte utsalgspriser. Opp mot halvparten av bedriftene svarer i undersøkelsen at de vil øke prisene utover den generelle prisveksten – som allerede ligger på et høyt nivå. Konsumprisene steg 6,3 prosent fra juni i fjor til juni i år, viste ferske tall fra SSB mandag.

– Høyere priser har en slags dobbel effekt på etterspørselen. Høyere priser i seg selv svekker kjøpekraften – og høyere priser gjør at du vil kjøpe mindre, sier Dørum.

Hovedårsakene til økte salgspriser oppgis å være dyrere innsatsfaktorer, økte arbeidskraftkostnader og økte fraktkostnader.

– Prisøkninger avler prisøkninger. Halvparten sier at de kommer til å sette opp prisene. Det er helt naturlig når du som bedrift står overfor høyere kostnader, at det slår ut i prisene videre i verdikjeden. Da vil andre i verdikjeden oppleve at deres kostnader stiger, og kanskje i neste runde sette opp sine priser, sier Dørum.

– Både våre anslag og andres anslag og svar peker mot at norsk økonomi seiler inn i smulere farvann fremover. Kombinasjon av høyere pris og kostnadsvekst ute og hjemme og høyere renter ute og hjemme betyr at aktivitetsveksten avtar, sier Dørum.

Flere pessimister

De økte kostnadene virker aktivitetsdempende for bedriftene. Omtrent tre av fem bedrifter venter at de økte kostnadene rammer bunnlinjen, mens hver femte venter en stor reduksjon i inntjeningen. Hver fjerde bedrift tror aktiviteten rammes negativt av økte innkjøpspriser.

– Mange av prisimpulsene kommer utenfra. På vei ut av pandemien oppsto det flaskehalsproblemer i mange markeder og næringer, fordi det kom mye etterspørsel på samme tid. Tilbudssiden holdt ikke tritt, og da fikk man prisstigning på innsatsfaktorer som råvarer og energi og transport og folk. Det rammer særlig næringer som har mye vareinnsats som bygg og anlegg, sier Dørum.

I landsforeningene for bygg og anlegg, næringsmidler, bilbransjen og håndverkere er det en overvekt av pessimister. Det er også bransjene som i størst grad er rammet av økte kostnader.

Mer sparsommelige

I undersøkelsen har bedriftene blitt spurt om virkningen av høyere renter. Norges Bank har anført rentebane som ser en rente på tre prosent inn mot neste sommer. Så høy rente har ikke Norge hatt siden 2008.

Hver fjerde bedrift har svart at det vil ha en stor eller middels effekt på fremtidige investeringer, viser rapporten. Andelen er høyest for reiselivsbedriftene.

– Når Norges Bank eller den amerikanske sentralbanken Federal Reserve setter opp renten, så gjør jo den en del av jobben. Høyere rente gir dyrere lån. Prisene gjør også en jobb selv, fordi det virker dempende på aktiviteten, sier Dørum.

NHO regner også med at husholdningene vil ha et lavere forbruk fremover, fordi de økte rentene motiverer til mer sparing. Dørum peker i tillegg på at rentene, ved økt gjeldsgrad slik Norges Bank viste i siste pengepolitiske rapport, reduserer disponibel inntekt mer nå enn tidligere.

– Det store spørsmålet nå er om sentralbankene blir tvunget til å ikke bare bremse, men bidra til å sende aktiviteten nedover, for å få tatt rotta på en altfor høy prisvekst, sier Dørum.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.