Ifølge NHOs anslag vil det skapes 100.000 flere jobber i Norge de neste tre årene, og optimismen er tilbake i mange sektorer. Samtidig er en britisk EU-utmelding, som rykker stadig nærmere, og økte tollmurer i USA noe som har fanget stadig mer av sjeføkonom Øystein Dørums oppmerksomhet.

Det samme er angivelig ikke tilstanden i NHOs medlemsbedrifter. Ifølge Dørum viser NHOs spørreundersøkelse at 70 prosent av de spurte bedriftene mener de ikke blir berørt av brexit. Dørum kaller det en «kommunikasjonsutfordring».

«Bekymringsfulle tendenser»

Han tror hovedgrunnen er at de fleste bedrifter svarer som de gjør, er fordi mange er enten under- eller ferdigvareleverandører som ikke selv står fremst i eksportnæringen.

– Hos de fleste bedrifter står det ikke et kvekk om Storbritannia i ordreboken. Utviklingen i britisk økonomi har ingen direkte betydning for et snekkerfirma som bygger fjellhytter. Men Storbritannia er likevel en del av den globale økonomien som Norge er avhengig av. Og når britisk økonomi går svakere utenfor EU, får det konsekvenser for global verdiskaping, og dermed vår andel av den. Lavere inntekt for Norge har selvfølgelig også betydning for hyttebyggeren, fordi folk vil etterspørre mindre hytter, som betyr lavere omsetning, sier Dørum.

Det er fortsatt tidlig å si hvordan brexit slår ut i praksis for Norge. Sjeføkonomien mener det er grunn til å være årvåken for et stadig mer proteksjonistisk marked.

– Få har tjent mer på å være en del av det internasjonale vare- og tjenesteutbyttet enn det vi har. Vi har også maktet å ta ut disse gevinstene uten at ulikhetene har økt vesentlig. Tendenser til at globaliseringen kan synes å gå i revers er svært bekymringsfullt fra et norsk ståsted, fordi det betyr lavere vekst i vår velstand enn vi ellers ville hatt.

Spent på USA

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 mener det er nødvendig med økt bevissthet rundt den endrede handelsarenaen.

– Det er behov for mer diskusjon rundt hvordan Norge skal møte et handelsmarked med stadig mer uro. Der Europa ser etter multilaterale avtaler, heller USA imot det bilaterale, sier Holvik.

Hun er spent på ringvirkningene som kan skapes dersom USA setter seg på bakbena overfor land som ikke bidrar med sine pålagte midler til Nato.

– De har allerede uttrykt misnøye med land som ikke oppfyller toprosentmålet, noe Norge fortsatt er et stykke unna å greie. Fisk vil det alltid være etterspørsel etter, men det kan eksempelvis slå annerledes ut for norske bedrifter innen teknologi og andre områder som kan spesielt knyttes til forsvar, mener hun.

Økt oljeoptimisme

På hjemmebane gjør NHO marginale endringer for den økonomiske veksten for Fastlands-Norge. I 2018 er veksten spådd til 2,2 prosent, opp fra 2,1 i desemberprognosene. Denne veksten er ventet å holde seg til 2019, der den i fjor var estimert å ligge på 2,3.

Oljenæringen blir spesielt nevnt som en næring med lysende utsikter. Her påpekes det at oljeprisen er omtrent doblet siden bunnen, og ventes å holde seg på dagens nivå fremover. Oljeselskapene har også effektivisert og kuttet kostnader, slik at prosjektene tåler vesentlig lavere oljepriser enn tidligere.

«Etter fire år med et samlet fall i oljeinvesteringene på over 30 prosent, regner vi nå med en økning på 18 prosent over de neste tre årene. Dette vil gi viktige etterspørselsimpulser inn mot leverandørnæringen. I vår kvartalsvis medlemsundersøkelse, Næringslivets økonomibarometer (NØB), er ingen mer optimistiske til markedsutsiktene enn oljeleverandørene», skriver NHO i rapporten.

Derimot er det andre næringer som spås en tøffere tid i vente.

– Boligigangsettingen er på vei ned, fra høye nivåer. Samtidig er hovedbildet vårt relativt gunstig. Lavere jobbvekst innen reiseliv og bygg og anlegg vil motsvares av høyere vekst andre steder, mener Dørum.(Vilkår)

Støre: – Å karakterisere norsk samfunnsdebatt som en barnehage er ikke en statsråd verdig
Ap-leder Jonas Gahr Støre om Sylvi Listhaugs avgang som justisminister.
02:26
Publisert: