Koronaviruset er kommet til Norge i form av en smittet kvinne i Tromsø, men effekten av den globale virusutbredelsen på norsk økonomi er allerede til stede – og den kan tilta i styrke, ifølge NHO.

«Norge er en liten, åpen økonomi. Det betyr at sjokk som treffer verdensøkonomien kan få̊ stor betydning for oss her hjemme. Virusutbruddet i Kina er et eksempel på et slik sjokk. Hvor hardt rammet norsk økonomi blir avhenger av hvor alvorlig og langvarig virusutbruddet blir.», skriver NHO i en fersk rapport.

Drar ned økonomisk vekst

Koronaviruset rammer Norge både direkte og indirekte.

  • Direkte fordi Kina er et av de landene – bortsett fra Sverige – vi importerer mest fra, ifølge NHO. Norge importerte varer for 77 milliarder kroner fra Kina i 2018, samtidig solgte vi blant annet sjømat, kunstgjødsel og maskiner og utstyr til Kina for 32 milliarder kroner i samme periode. Når kinesiske bedrifter stenges vil naturlig nok produksjonen av varer gå ned. Det kan presse opp prisene på importvarene, noe som vil øke kostnadsnivået i norske bedrifter – noe som igjen vil øke prisene ut mot forbrukerne. Eksporten til Kina vil rammes både av generelt svakere vekst og av kinesernes reiseforbud.
  • Indirekte fordi stengte fabrikker i Kina forstyrrer den globale produksjonskjeden. Det kan føre til at blant annet Tyskland som har Kina som et av sine viktigste eksportland vil få lavere vekst, noe som igjen svekker veksten i eurosonen. Det vil ramme norsk økonomi som har landene i eurosonen som sine viktigste handelspartnere. Lavere vekst i eurosonen gir lavere etterspørsel etter norske varer og tjenester. Det betyr dårligere lønnsomhet for norske bedrifter.

Mindre i statskassen

NHO har sett på hvilke bransjer som blir hardest rammet av effekten av koronaviruset:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

  • Eksport av sjømat: Sjømateksporten til Kina og Hongkong har økt betydelige de siste årene. Virusutbruddet har medført svikt i kinesisk etterspørsel og begrenset tilbud på flyfrakt til Kina. Det byr på utfordringer for norske sjømatprodusenter og -eksportører langs kysten.
  • Eksport av reisetrafikk: Kinesisk turisme i Norge har økt markert de seneste årene. Kinesere sto for 4,4 prosent av totale utenlandske overnattingsdøgn ved norske overnattingsbedrifter i 2019. For ti år siden var andelen under én prosent. Reiselivet utgjør en liten del av norsk økonomi. Eksempelvis utgjør eksport av reisetrafikk 3,5 prosent av samlet norsk eksport. Et fall i Kina-turismen vil derfor ikke velte norsk økonomi, skriver NHO i rapporten.
  • Oljebransjen: Kinesisk vekstoppbremsing har gitt frykt for lavere oljeetterspørsel, som følge av redusert aktivitet i kinesisk og global økonomi. Det har medført et kraftig fall i oljeprisen. Oljeprisen har falt drøye ti dollar per fat siden årsskiftet. Lavere oljepris gir lavere lønnsomhet for aktørene på sokkelen og vil isolert sett redusere oljeinvesteringene som følge av at færre felt er drivverdige. I tillegg gir det mindre klirrende mynt i statskassen.
  • Finansmarkeder: Redusert kinesisk etterspørsel gir lavere økonomisk aktivitet og dårligere inntjening for bedrifter. Det har medført en ruglete utvikling i aksjemarkedene. Gjennom Statens pensjonsfond utland (SPU), verdens største statlige fond, eier Norge i gjennomsnitt 1,4 prosent av alle børsnoterte selskaper i verden. Når aksjemarkedene faller reduseres følgelig verdien av SPU.
  • Import av varer: Norges handel med Kina domineres av import av ferdigvarer og elektroniske produkter. For en gitt varekurv vil man dermed kunne oppleve høyere inflasjon dersom prisene på denne typen varer øker som følge av redusert kinesisk tilbud, eller dersom norske forbrukere må vri seg mot andre og dyrere tilbydere.