– Vi har lagt det verste bak, sier sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum.

Torsdag la NHO frem sine ferskeste prognoser for norsk økonomi. Her er de viktigste spådommene:

  • Norsk fastlandsøkonomi vil gå tilbake med 6,5 prosent i år, før bnp stiger med 3,1 prosent i 2021.
  • Den registrerte arbeidsledigheten vil anslagsvis bli rundt 6,6 prosent i år, og avta til 5,5 prosent neste år.
  • Boligprisene vil falle med 2,6 prosent i 2020, og 4,1 prosent til neste år.

Tror på vekst

I midten av mars ble Norge stengt ned. Siden har det kommet mange forskjellige spådommer på hvordan norsk økonomi vil utvikle seg fremover. Da NHO la frem sine prognoser i starten av april, spådde organisasjonen at bnp for Fastlands-Norge ville falle med 8,7 prosent i år før en vekst 4,6 prosent neste år. Den registrerte arbeidsledigheten trodde NHO ville stige til 9 prosent i 2020 før den ville falle til 4,6 prosent i 2021.

Siden starten av april har store deler av verden begynt å åpne opp. I Norge har skolene, og barnehagene begynt å åpne, og stadig flere av de inngripende tiltakene blir reversert. Siden bunnen på Oslo Børs i slutten av mars har hovedindeksen steget med nesten 30 prosent.

«Vi la frem våre forrige anslag rett før påsken, da Norge var nedstengt, og ledigheten på sitt høyeste. Som en teknisk forutsetning la vi da til grunn at «akuttfasen», med full nedstengning, ville vare ut juni både i Norge og i de viktigste landene rundt oss. Den forutsetningen var gal», skriver NHO.

De ferske tallene NHO legger frem torsdag er dermed en forbedring på flere områder sammenlignet med spådommene fra starten av april. NHO skriver at regner med vekst i verdiskapingen fremover.

«Vi regner med vekst i alle kvartaler fremover, og til dels ganske sterk vekst i de nærmeste kvartalene. Dette er likevel ikke nok til å hindre at Fastlands-bnp i gjennomsnitt vil falle med 6½ prosent fra 2019 til 2020,» skriver NHO.

På tross av at NHO bedrer prognosene er det fortsatt mørke. Dersom spådommene får rett, vil det ta lang tid før Norge er tilbake på nivåer før krisen.

Varierende anslag

I tidligere prognoser har NHO anslått fallet i boligprisene til å være på åtte prosent i år, og fire prosent neste år. Nå venter ikke NHO et større boligprisfall enn på 2,6 prosent i år. Men til neste år tror NHO at prisene vil falle 4,1 prosent.

«Vi venter at boligprisene vil fortsette å falle i månedene fremover som følge av lav inntektsvekst og stor usikkerhet. Historisk har boligpriser og arbeidsledigheten vært negativt korrelert», skriver NHO i rapporten.

Boligprisene skal falle mye de neste månedene dersom NHO-prognosene slår til.
Boligprisene skal falle mye de neste månedene dersom NHO-prognosene slår til. (Foto: Gunnar Blöndal)

I Norge har ekspertene lagt frem mange ulike anslag om hvordan boligprisene vil utvikle seg fremover. De fleste er imidlertid enige om at prisene skal ned.

Norges Bank har kuttet styringsrenten med totalt 1,5 prosentpoeng denne våren. I starten av mai kuttet sentralbanken renten til historisk lave null prosent. Sentralbanken har anslått at boligprisene vil falle med 1,8 prosent i år og en prosent til neste år.

SSB tror prisene i Norge vil falle med rundt to prosent i år, og et fall på 0,5 prosent neste år.

DNB har spådd et prisfall på fire prosent, og at boligprisene ikke skal opp igjen på nivået fra før koronakrisen før tidligst i 2024.

Apriltallene fra Eiendom Norge viste at boligprisene steg 0,5 prosent i april. Sesongjustert falt prisene med 0,2 prosent i Norge. Oslo hadde den svakeste utviklingen med et fall på 1,0 prosent sesongjustert.

Boligprisene i Norge er, etter apriltallene ble lagt frem, 1,2 prosent høyere enn for ett år siden. Det betyr at prisene skal falle mye de neste månedene dersom prognosene slår til.

Langvarig arbeidsledighet

NHO spår at arbeidsledigheten vil være høy i lang tid fremover. Den registrerte arbeidsledigheten vil anslagsvis bli rundt seks prosent i år og avta til fem prosent neste år.

«Trolig vil arbeidsledigheten avta videre når smitteverntiltakene lempes ytterligere, men tidligere kriser tyder på at arbeidsledigheten vil holde seg på et forholdsvis høyt nivå i mange år etter at krisen fant sted», skriver NHO.

Organisasjonen tror de langvarige konsekvensene av krisen vil gå hardt utover unge som er nye på arbeidsmarkedet.

«Nykommere på arbeidsmarkedet vil møte stengte dører. Da jappetid ble til bankkrise i overgangen mellom 1980- og 1990-tallet steg ledigheten i til sammen seks år». (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.