– Nå lysner det for alvor. Det er for tidlig å si at pandemien er tilbakelagt, men vi ser slutten på dette for Norges del, sier NHOs sjeføkonom Øystein Dørum.

Tirsdag legger NHO frem sin nye rapport om fremtidsutsiktene til norsk økonomi.

NHO trekker frem at stadig flere nordmenn får vaksinestikket og venter at de mest inngripende nasjonale smitteverntiltakene vil være fjernet over sommeren.

De nye anslagene er litt oppjusterte fra forrige rapport i mars.

– Nå ser vi en bekreftelse på det bildet vi hadde i mars: Vaksineprogrammet rulles ut og vi får en del oppdemmet etterspørsel til høsten. Det sitter litt inne å si det, men anslagene våre tyder på at det kan bli to rentehevinger til høsten, sier Dørum.

Dette vil bremse boligmarkedene noe. NHO anslår en boligprisvekst på 9,8 prosent i år, deretter 5,1 prosent neste år og 2,6 prosent i 2023.

Torsdag kommer Norges Bank med sin rentebeslutning. Flere økonomer tror Norges Bank vil heve styringsrenten fra null prosent i september og at renteøkningen vil signaliseres allerede nå i juni.

– Vi legger til grunn til at de hever rentebanen et par tideler de nærmeste kvartalene, sier Dørum.

– Et friskt oppsving

Ifølge NHOs prognoser vil fastlands-bnp vokse med 3,3 prosent i år og 3,4 prosent neste år.

Dette anslaget innebærer at økonomien er tilbake på samme nivå som før koronakrisen i løpet av tredje kvartal i år.

– Det er egentlig et veldig friskt oppsving når vi ser på makrotallene. To år med vekst inn mot 3,5 prosent i bnp er ikke hverdagskost, sier Dørum.

Hos Norges viktigste handelspartnere venter NHO at veksten i bnp vil være på 5,1 prosent, mot en nedgang på fem prosent i fjor. Etter en nedgang på 3,3 prosent i fjor, anslår NHO at globalt bnp vil øke med seks prosent i år.

NHO trekker derimot frem at gjeninnhentingen er skjev, og at mange land ikke vil nå samme nivå før neste år eller senere.

«Likevel kan vi konstatere at krisen ble mindre alvorlig og mindre langvarig enn fryktet for et drøyt år siden», slår de fast i rapporten.

Usikkerhet rundt inflasjon og etterspørsel

Høyere inflasjon er en av de viktigste risikofaktorene akkurat nå, ifølge NHO. Dersom sentralbankene først havner bakpå, fordi inflasjonsforventningene også kommer opp, kan renteøkningene komme brått på. Dette kan skape uro i finansmarkedene og svekke tilgangen til kapital, ikke minst til fremvoksende økonomier, skriver de i rapporten.

Dørum trekker også frem styrken i privat etterspørsel som en risikofaktor. NHO viser til at husholdningene har oppsparte midler som følge av nedstengningen og at den oppdemmede etterspørselen har potensial for å løfte aktiviteten betydelig i månedene fremover. Gjenåpningen av økonomien vil gi et sterkt oppsving i konsumet i år.

Slik har smittebølgene endret folks pengebruk – spesielt én yrkesgruppe har en ekstrem kurve
Sjekk hvordan koronabølgene har preget vår pengebruk i over ett år.
02:43
Publisert:

Det er likevel usikkerhet knyttet til hva som skjer med de oppsparte bufferne, ettersom den høye sparingen ikke er jevnt fordelt i befolkningen.

Fortsatt risiko for fjerde bølge

NHOs månedlige medlemsundersøkelse snudde fra forverring til bedring i mai i år.

– Det er et flertall av optimister i alle næringer. Det er en økende andel av bedriftene som sier de skal oppbemanne, øke investeringene og venter bedring i driftsresultatet, sier Dørum.

NHO tror likevel ikke arbeidsledigheten er nede på samme nivå som før koronakrisen før i 2023. Imidlertid er andelen NHO-bedrifter som svarer at mangel på arbeidskraft hindrer ekspansjon den høyeste på nesten ti år. Innreiserestriksjoner og at ledige i de hardest rammede bransjene har søkt seg over til annet arbeid, trekkes frem som mulige årsaker.

Dørum trekker frem at det fremdeles finnes risikofaktorer knyttet til pandemien. Nylig ble det kjent at vaksineprogrammet utsettes.

Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO er optimistisk på vegne av norsk økonomi, men vektlegger at det er flere risikofaktorer.
Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO er optimistisk på vegne av norsk økonomi, men vektlegger at det er flere risikofaktorer. (Foto: Fartein Rudjord)

– Det viser at det er en risiko for en fjerde bølge. Det er også mulighet for smitte fra utlandet og nye mutasjoner, sier han.

Sjeføkonomen tror derimot risikoen for nye nedstengninger er lav, og tror heller på lokale utbrudd.

– I tillegg er det knyttet en del usikkerhet til hva som skjer når tiltakene rulles tilbake, om vi vil se flere konkurser og en svakere utvikling i arbeidslivet. Men her og nå er det optimismen som dominerer, sier Dørum.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.