I ti omganger gjennom våren og sommeren har Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) tatt temperaturen blant sine medlemmer for å måle effekten av koronakrisen.

Pandemien har hatt omfattende konsekvenser for næringslivet, hvor det i sommer har vært et spesielt søkelys rettet mot blant annet hotell- og reiselivsbransjen.

Nå er den tiende medlemsundersøkelsen til NHO klar, som viser en liten bedring blant bedriftene. Unntaket er oppsigelsestallene som fortsetter å øke.

– Disse tallene er en refleks av at smitteverntiltakene har myknet opp og at konjunkturbunnen har passert. Spesielt ser man at andelen som oppgir stort omsetningstap har falt mye de siste månedene, men også de siste syv ukene siden forrige undersøkelse, sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO.

Den ferske undersøkelsen ble gjennomført mellom 11. og 13. august, og hadde 3177 respondenter på tvers av NHOs medlemsbedrifter over hele landet.

«Bedringen har gått tregere»

Bedriftslederne i undersøkelsen har svart på til sammen syv spørsmål, som alle dreier seg om hvordan deres bedrifter har respondert på koronakrisen. Pandemien merkes fortsatt for mange av bedriftene, men det er en generell bedring sammenlignet med forrige undersøkelse som ble gjennomført i slutten av juni.

Eksempelvis er det færre bedriftsledere som melder om lavere etterspørsel og kansellering av ordre sammenlignet med forrige undersøkelse, færre som melder om fallende omsetning og færre som oppgir å ha likviditetsproblemer på kort sikt.

– Samtidig konstaterer vi at på et overordnet nivå, så har vi sett mindre bedring i løpet av de syv siste ukene enn det vi så i de tre ukene fra starten av juni til forrige undersøkelse i slutten av juni. Bedringen har gått tregere, sier Dørum.

Sjeføkonomen tilskriver bremsen i bedringen til at lempingen på smitteverntiltakene har gått tregere de siste månedene.

Etter en brå nedstengning i mars, som særlig traff tjenesteyting, ble mange av tiltakene reversert i april, mai og juni. Bortsett fra adgangen til å reise utenlands på ferie eller for grensehandel, har det skjedd færre lempninger over sommeren, påpeker Dørum.

– Hos mange av våre handelspartnere var fallet i aktiviteten tosifret i andre kvartal. Det betyr at kapasitetsutnyttelsen og inntjeningen faller, og med en oppblussing av smitte betyr det lavere investeringer som treffer etterspørsel og aktivitet i neste runde. Dette gjelder kanskje spesielt for industri, bygg og anlegg, sier sjeføkonomen.

Flere varsler oppsigelser

Én kategori som imidlertid stiger fra forrige undersøkelse er de som oppgir å ha gjennomført oppsigelser som følge av korona.

Ni prosent av NHOs medlemsbedrifter oppgir å ha måttet gjennomføre oppsigelser. Til sammenligning har andelen som har måttet gjennomføre oppsigelser ligget på mellom fire og åtte prosent fra den første undersøkelsen i starten av mars.

Samtidig oppgir 19 prosent at de planlegger flere oppsigelser, og seks av ti av dem som allerede har sagt opp, planlegger flere.

Dørum tror torsdagens nyhet om endringer i permitteringsordningen kan hjelpe.

– Hver femte bedrift varsler oppsigelser. Om de får anledning til å permittere lenger, vil det isolert sett tilsi at færre kommer til å varsle oppsigelser fremover.

– Den underliggende tendensen er omtrent som vi så for oss på forhånd. Nå er det stans igjen, og sannsynligvis nye innstramninger. Det vil påvirke resultatene, og jeg tror at bedringen har stoppet helt opp når vi gjennomfører den neste undersøkelsen i neste måned, legger Dørum til.

«Kriser kaster skygger»

Ser man på bedriftenes ordrereserver og ordreinngang er det ikke uventet tøffe tider. Målt mot samme måned i fjor melder et flertall om lavere ordrereserver og lavere ordreinngang.

Når det gjelder ordreinngangen melder kun 15 prosent høyere nivåer i år sammenlignet med i fjor, mens med ordrereservene melder kun 13 prosent om en økning sammenlignet med fjoråret.

På disse to spørsmålene er det ikke uventet igjen reiseliv og industri som er blant dem som sliter mest.

– Kriser kaster lange skygger, og dype kriser kaster enda lengre skygger. Det handler ikke bare om førsteeffekten, men også om annenrundeeffekten, sier Dørum.

Sjeføkonomen tror disse effektene fortsatt vil bli merket den dagen det kommer en allmenn tilgjengelig vaksine. Han viser til flybransjen.

– Det vil ta tid å komme tilbake til slik flytrafikken var før krisen, og så lenge man ikke har full kapasitetsutnyttelse, så vil investeringene i nye fly være lavere. Det fører igjen til at de som skulle jobbet på fabrikken vil ha lavere inntekter og dermed etterspørsel, sier han. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.