Siden årtusenskiftet har norsk oljepengebruk økt fra 28 milliarder kroner til 221 milliarder kroner. Det er 11 milliarder kroner hvert år. Målt som andel av fastlands-bnp har bruken økt fra 1,4 prosent til 7,7 prosent.

I NHOs ferske konjunkturrapport som ble publisert torsdag kommer det tydelig frem at oljepengebruken må bremses betraktelig.

NHOs sjeføkonom Øystein Dørum, som er ansvarlig for rapporten, peker på to grunner.

«Behovet er ikke det samme»

Den ene grunnen er kortsiktig og går enkelt og greit ut på at norsk økonomi er i ferd med å legge oljebremsen bak seg. Pilene peker oppover. Ledigheten er på vei ned. Vi er ikke langt unna en normalsituasjon.

– Da er det ikke det samme behovet for å tråkke på gasspedalen som det var under lavkonjunkturen da krise truet økonomien, sier Dørum til DN.

Den andre grunnen er mer langsiktig. Kombinasjonen av økende utgifter knyttet til aldring og fallende inntekter fra oljevirksomheten, samt lav avkastning på Oljefondet, innebærer at man må stramme betraktelig til i offentlige budsjetter om ikke kursen legges om.

– Hvis man fortsetter å øke oljepengebruken i det tempoet vi har sett de siste årene, vil man ganske raskt måtte begynne å tømme Oljefondet, sier Dørum.

Femte alternativ: flaks

Dersom handlingsregelen skal bestå og Oljefondet bevares for ettertiden, har vi som samfunn reelt sett bare fire valg, ifølge Dørum:

1. Nedskalere ambisjonsnivået for velferdsordningene. Dette kan for eksempel gjøres ved å øke brukerbetalingen eller gebyrene på offentlige tjenester.

2. Produsere velferdstjenestene mer effektivt.

3. Øke skattene.

4. Øke verdiskapingen.

– For ordens skyld kan det legges til et femte alternativ: flaks. Dersom realavkastningen øker fra tre til fem prosent, vil hele finansieringsgapet tettes. Det samme skjer om oljeprisen stiger til 110 dollar fatet. Men å basere seg på flaks er en dårlig rettesnor for langsiktig planlegging. Også fordi det vil gi en mindre finansiell buffer i tilfelle uflaks, skriver Dørum i rapporten.

Der går det klart frem at mye er gjort hvis man greier å få flere til å jobbe mer.

– Dersom velferdsordningene skal opprettholdes, eller bedres, må flere jobbe, og de må jobbe mer. Ifølge Perspektivmeldingen vil en økning i antall arbeidede timeverk per innbygger i alderen 15–74 år på 15 prosent kunne tette hele det anslåtte finansieringsgapet, skriver Dørum i rapporten.

Optimist

Finansminister Siv Jensen mener den viktigste utfordringen er å skape nye, lønnsomme arbeidsplasser.

– Vi legger frem statsbudsjettet for 2018 om to uker, og jeg ønsker ikke nå å gå inn på hva som er innretningen av det. Men generelt er det slik at når aktiviteten i økonomien tar seg opp, er det mindre behov for at finanspolitikken bidrar, skriver hun i en epost.

Hun legger til at hun mener vi skal glede oss over at vi blir eldre.

– Samtidig skaper de utviklingstrekkene som Dørum påpeker noen utfordringer som vi har viet mye oppmerksomhet, skriver Jensen, og legger til:

– Jeg vil gjerne påpeke at med den evnen og viljen til omstilling som vi har sett i norske bedrifter de siste årene, har vi all grunn til å være optimistiske, legger hun til.(Vilkår)

Dette er et hus av legoklosser
Midt i en nedbemanningsprosess åpner Lego et spektakulært opplevelsessenter i Danmark.
01:41
Publisert: