Pengemarkedsrenten Nibor, med tre måneders løpetid, har fått seg et løft den seneste uken og ligger nå på like over fire prosent. Så høy har ikke renten vært siden desember 2008.
Når banken gir deg boliglån, finansierer den en stor del av dette i det norske pengemarkedet, hvor Nibor er referanserente. På grunn av dette er pengemarkedsrenten Nibor avgjørende for bankens kostnader ved å låne ut penger, og igjen hvilken boliglånsrente de kan tilby.
Nivået på Nibor henger tett sammen med styringsrenten til Norges Bank, men det vil alltid være et påslag til stede i markedet. Styringsrenten ligger nå på 3,25 prosent, og det er ventet at sentralbanken vil jekke den videre opp om knappe to uker.
Ifølge økonomer DN har snakket med, er årsaken til oppgangen i Nibor todelt. Det skyldes både økte påslag i pengemarkedet og at renteforventningene i markedet har økt.
Høyere rentetopp
Sjefstrateg Erica Dalstø i SEB kaller oppgangen et tydelig signal fra markedet.
– Det reflekterer høyere renteforventninger fra Norges Bank, i kombinasjon med det globale sentimentet. Markedet har på kort sikt har revidert opp rentetoppen, sier Dalstø.
Dalstø peker på at de amerikanske arbeidsmarkedstallene i forrige uke bidro til å trekke opp markedets renteforventninger, og det samme gjorde overraskende rentehopp fra sentralbankene i Canada og Australia.
– Den globale reprisingen av renteforventnigene slår ut i Norge. Samtidig er det blitt enda mer tydelig i Norge at den svekkede kronen vil holde inflasjonen høy lenge, legger Dalstø til.
– Vil Nibor-økningen bidra til at bankene setter opp rentene mer enn Norges Bank?
– I teorien ja. Nibor-renten viser at markedet tror det kreves ytterligere rentehevinger for få kontroll på inflasjonen, og at Norges Bank vil sette opp renten. Det er et tydelig signal fra markedet, men jeg tror det er andre faktorer som teller, sier Dalstø.
Viktig for bankenes kostnader
Den andre årsaken til at Nibor har steget er mer sammensatt, ifølge seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets.
– Den enkleste måten å forklare det på, er at likviditetspremier internasjonalt har steget, og det har en smitteeffekt her hjemme. At likviditetspremier internasjonalt har steget er dels knyttet til problemene med det amerikanske gjeldstaket, sier Aamdal.
Da det ble enighet om gjeldstaket i USA, som resulterte i at taket ble hevet, gikk risikopremien ned, men likividitetspremier opp.
En likviditetspremie er enkelt forklart prisen en betaler for å investere i et verdipapir som det ikke er høy omsetning i. Risikopremie er beløpet som tilbys for å kompensere for ekstra risiko.
Aamdal sier det er ventet at det amerikanske finansdepartementet har behov for bygge opp likviditeten etter at kontantbeholdningen ble tappet ned før enigheten.
– Det trekker opp likviditetspremien, og den typen likviditet- og risikopremie slår raskt ut i norske renter. I tillegg har det norske kronemarkedets strukturelle likviditet strammet seg til, legger Aamdal til.
Aamdal viser til at Nibor-utviklingen er viktig for bankenes utlånsrenter, men sier det ikke er sikkert at bankene vil heve renten mer enn Norges Bank kommer til å gjøre.
– Nibor med tre måneders løpetid er viktig for utviklingen av bankenes kostnader. Det er den det ser på først og fremst, ikke styringsrenten, legger han til.
– Ikke aksepter enhver pristilpasning
Siden høsten 2021, da styringsrenten lå på null, har Norges Bank gjennomført ti rentehopp og varslet ytterligere hevinger. Etter de sterke inflasjonstallene for mai, tror flere økonomene at Norges Bank vil ty til en dobbel renteheving på 0,5 prosentpoeng ved neste rentemøte om knappe to uker.
Selv om Nibor har steget til over fire prosent, oppfordrer Forbrukerrådet bankkunder til å ikke automatisk akseptere økte boliglånsrenter.
Fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet viser til at det ikke bare er Nibor som avgjør bankenes utlånsrenter, og at bankenes viktigste finansieringskilde er bankinnskudd fra kunder.
– Dette er en av grunnene til at vi i Forbrukerrådet oppfordrer forbrukerne til ikke å akseptere enhver pristilpasning som bankene foretar på boliglån, sier han.
Samtidig peker Jensen på at norske banker tjener godt på renteoppgangen.
– Forbrukere skal ikke føle noen tilbøyelighet eller plikt til å kompensere bankene for høyere Nibor, og heller ikke akseptere høy Nibor som en fullgod forklaring på eventuelle renteøkninger fra bankene, sier han. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.