Praktisk talt alle industriland har det siste halvannet året fått et ublidt møte høy inflasjon, som man ikke har vært vitne til siden 80-tallet. Prisveksten er blitt møtt med kraftige rentehevinger fra verdens sentralbanker – og de er ennå ikke ferdige.
Oljefondssjef Nicolai Tangen er blant dem som har vært bekymret for konsekvensene for verdensøkonomien og markedene. Det har vært Tangens syn at rentene vil holde seg høyere enn markedet tror.
I et ferskt intervju med sveitsiske Handelszeitung snakker Tangen igjen om risikoen for nettopp dette.
– Indikatorene som påvirker inflasjonen taler for det: Stigende lønninger, for eksempel. Og vi opplever en såkalt «grådighetsinflasjon», der bedriftene overkompenserer for inflasjonen i prissettingen, til en viss grad, sier Tangen til avisen, og legger til at også deglobalisering og energiomstillingen vil føre til høyere prispress.
Tangen vil ikke utdype kommentaren overfor DN, opplyser Oljefondets kommunikasjonsdirektør Line Aaltvedt.
Profittmarginene øker
De rekordlave rentene de siste årene bidro til rekordinntjening for verdens børsnoterte selskaper, noe som løftet aksjemarkedene til nye høyder. Selv om pengepolitikken nå har snudd 180 grader, og investorer dermed kan få en rimelig avkastning på renteplasseringer, har det globale aksjemarkedet bare falt 13 prosent fra toppen.
At aksjemarkedet tross alt har holdt seg godt, skyldes nok profittaspektet Tangen er inne på, tror Nordeas investeringsdirektør, Robert Næss.
– Profittmarginene har økt fra 2022, så inntjening og marginer er nå rekordhøye. Den første fasen av inflasjonen har vært gode nyheter for selskapene. Hvis vi ser på inntjeningsestimatene til alle de børsnoterte selskapene, ekskludert energi- og råvareselskapene, ligger det an til en inntjeningsvekst på fem prosent, sier Næss, som har tatt utgangspunkt i indeksen MSCI World.
Inflasjonen er det tross alt bedriftene som selger, påpeker Næss. De langsiktige realrentene har riktignok økt kraftig, som tilsier høyere finansieringskostander fremover, men enn så lenge går det helt greit. Den varslede resesjonen blir stadig skjøvet på.
– Folk har fortsatt penger, og da kan bedriftene heve prisene. Det finnes områder hvor det virkelig er krise, der folk har veldig lite penger og bedriftene ikke kan sette opp prisene, men den første fasen med inflasjon har gått helt greit for selskapene, sier Næss.
I 2021 og 2022 steg prisene på «alt» til himmels, dels som følge av gjenåpningen etter pandemien og Ukraina-krigen, noe som ga bedriftene hastverk med prisøkninger.
Fraktrater, energipriser og råvarepriser har imidlertid falt kraftig tilbake, men Næss påpeker at bedriftene ikke alltid er like ivrige med prisreduksjoner.
– Før inflasjonen kom var det snakk om at inflasjon ville være negativt for bedrifter, men historiske sammenhenger gir ikke noe klart bilde på dette. Det er kun hvis det er ekstremt høy inflasjon eller deflasjon at det er negativt, sier han.
Har advart
Tangen har i det hele tatt holdt seg til en dyster tone det siste året når han har kommentert markeder som har vært hardt preget av krig i Ukraina, energikrise og uro rundt inflasjon og rentenivå.
Tangen har tidligere presentert et skrekkscenario der fondet kan falle rundt 40 prosent. Han har også gitt uttrykk for at avkastningen trolig vil bli svært lav i årene som kommer, nettopp på grunn av skiftene man ser innen pengepolitikk, geopolitikk og energi. Til Handelszeitung forklarer Tangen at markedet nå priser inn solskinnsdager.
– Markedet tror at det ikke blir noen systematiske problemer i finanssektoren. Markedet tror at vi sannsynligvis har sett rentetoppen. Og markedet tror også at vi ikke får noen nye, geopolitiske spenninger i nær fremtid.
Oljefondet investerer kun i utenlandske verdipapirer. Fra årsskiftet har verdien av fondet økt med over 2000 milliarder kroner, til totalt 14.700 milliarder kroner. Fondets verdiøkning har til dels vært drevet av kronesvekkelsen. I tillegg kommer rekordhøye petroleumsinntekter, som overføres til fondet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.