«Usikkerheten om den økonomiske utviklingen er større enn på lenge. Et fortsatt stramt arbeidsmarked kan gi en videre økning i lønnsveksten og holde den underliggende inflasjonen oppe. Styringsrenten kan komme opp til 3,25 prosent i løpet av neste år».

Slik lyder deler av innledningen til Nordea Markets' ferske prognoserapport, som ble sluppet onsdag morgen.

2022 har så langt vært et ekstraordinært år på mange måter, dominert av nær utrolige svingninger i råvarepriser, energikrise, skyhøy inflasjon, raskt stigende renter og ikke minst krigen i Ukraina.

I Nordea Markets' ferske rapport legges det ikke skjul på at det er trangere tider i vente.

– De siste 30 årene har vært preget av lav inflasjon, men også av et trendmessig fall i rentene. Det gjenspeiler et strukturelt press ned på priser og lønninger. Dette kan nå være i endring. Det kan hende vi må venne oss til et varig høyere rentenivå, skriver sjeføkonom Kjetil Olsen.

«Langt fra ferdige»

Både her hjemme og i land rundt om i verden settes styringsrentene opp i en fart som ikke er sett på mange år, blant annet som en respons på den raskt stigende, og allerede skyhøye, inflasjonen.

I brorparten av europeiske land ligger prisveksten langt over målet, noe som har kastet sentralbankene inn i krisemodus. Styringsrenten i Norge ligger nå på 1,75 prosent, det høyeste nivået på ti år.

Nordea tror ikke sentralbanksjef Ida Wolden Bache er ferdig med renteøkningene.

– Lenge var mantraet at Norges Bank skulle gå gradvis frem fordi de var usikre på virkningene av høyere renter. Det har nå blitt stilt i skyggen av den høye prisveksten. De er livredde for at den høye og økende inflasjonen skal gi en pris/lønnsspiral som gjør at inflasjonen fester seg på et altfor høyt nivå, heter det i rapporten.

Meglerhuset mener frykten er berettiget, og begrunner det med et press i norsk økonomi og arbeidsmarked, og tror det vil ta tid, og en langt høyere rente enn i dag, for å få prisveksten ned mot målet på to prosent.

Meglerhuset ser for seg en styringsrente på 2,75 prosent ved utgangen av 2022, og en styringsrente på 3,25 prosent i løpet av neste år. Det er forenlig med en boliglånsrente på rundt fire prosent ved utgangen av inneværende år, og en boliglånsrente på rundt 4,5 prosent i løpet av 2023, ifølge Nordea Markets.

– Vi mener risikoen rundt den anslåtte rentetoppen er balansert. Dersom arbeidsmarkedet holder seg stramt og lønns- og prisveksten blir høyere enn ventet kan Norges Bank etter hvert bli nødt til å heve renten ytterligere, advares det om, samtidig som at det i tillegg understrekes at det ikke kan utelukkes at økonomien bremser mer og raskere og at prispresset avtar fortere. Det kan gi en rentetopp på lavere enn 3,25 prosent, skriver økonomene.

«Avkjøling i boligmarkedet»

Tidligere denne uken viste Eiendom Norges landsomfattende statistikk for boligmarkedet en prisvekst på 1,9 prosent i august, noe som ble beskrevet som en overraskende høy prisstigning.

Noe av forklaringen var at de siste rentehevingene ennå ikke har rukket å få en innvirkning, samtidig som at det ble påpekt at en stram tilbudsside, altså lite å velge mellom, gjør at prisutviklingen i boligmarkedet er vedvarende sterk.

Skal man tro økonomene i Nordea Markets er det imidlertid tegn til at markedet er i ferd med å snu. De viser blant annet til flere boliger som legges ut for salg, sammenlignet med fjoråret, samtidig som at det stigende rentenivået vil gjøre at kjøpekraften reduseres hurtig.

– Det vil bidra til en klar avkjøling i boligmarkedet fremover, heter det.

Nordea Markets mener det er rimelig å anslå et boligprisfall på mellom fem og ti prosent i løpet av det neste året, men understreker at en full stopp i boligmarkedet er lite sannsynlig.

I påvente av norske inflasjonstall for august, som kommer fredag denne uken, viste juli-tallene en samlet prisvekst på 6,8 prosent, mens kjerneinflasjonen, altså prisvekst ekskludert strøm og avgiftsendringer, viste en årlig vekst på 4,5 prosent.

Nordea Markets mener kjerneinflasjonstoppen ikke er nådd.

– Juli-tallene var de høyeste siden SSB begynte å beregne denne statistikken i 2001, og vi venter at den underliggende inflasjonen vil øke videre utover høsten.

Nordea-økonomene legger til grunn en årlig, underliggende prisvekst på over fem prosent innen utgangen av året.

– Selv om mange av drivkreftene kommer utenfra ser vi nå en bred oppgang i prisveksten også på norske varer og tjenester. Samtidig bidrar økte lønnskostnader og husleier, rene innenlandske forhold, til høyere underliggende prisvekst, skriver meglerhuset, som tror den underliggende inflasjonen vil ligge langt over målet på to prosent i lang tid.

Neste år estimerer Nordea Markets en underliggende inflasjon i Norge på 3,8 prosent og 2,5 prosent i 2024. Meglerhuset tror ellers på en gjennomsnittlig lønnsvekst på 4,5 prosent i år, og opp på femtallet neste år.

Det begrunnes blant annet med en arbeidsledighet som ikke er sett siden 2008, mange ledige stillinger og sterk kamp om arbeidskraft.

– Neste års lønnsoppgjør vil bli ekstremt krevende. Arbeidstagerne har fått et langt dårligere oppgjør i år enn forutsatt i frontfagsrammen på grunn av klart høyere prisvekst enn ventet. Neste år vil det bli stilt krav om kompensasjon for reallønnsnedgangen i år.

Nordea Marked anslår før øvrig at petroleumsinntektene vil havne på 1400 milliarder kroner i år (statens siste anslag fra revidert budsjett i mai er på over 900 milliarder) og vil øke til 1500 milliarder kroner neste år, før inntektene synker til 1000 milliarder kroner i 2024.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.