Markedsrentene har steget bratt etter at Donald Trump i forrige uke ble valgt til USAs neste president. 

Den kraftige renteoppgangen kan også føre til oppgang i norske boliglånsrenter, mener sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i makrohedgefondet Nordkinn. 

– Det kan vi absolutt få, sier han.

Han viser til at renteoppgangen allerede har ført til høyere fastrenter i Norge. I markedet for rentebytteavtaler, som er utgangspunktet for hvilken fastrente bankene kan tilby på boliglån, har ti års fastrente steget 0,3 prosentpoeng bare siden forrige tirsdag, dagen før valgresultatet i USA ble klart. Siden de laveste nivåene i sommer har tiårsrenten steget med hele 0,75 prosentpoeng. 

Kan gi tidligere rentehopp

Etter hvert vil også oppgangen i markedsrentene også kunne føre til oppgang i flytende boliglånsrenter i Norge, mener Wilhelmsen.

Det er Norges Banks styringsrente som har størst påvirkning på nivået på bankenes flytende utlånsrenter. Sentralbanken setter renten med sikte på lav og stabil inflasjon og den må derfor ta hensyn til det internasjonale rentenivået når den bestemmer styringsrenten. Endringer i det internasjonale rentenivået smitter nemlig over til Norge gjennom den såkalte valutakurskanalen:

  • Dersom den norske styringsrenten ligger mye høyere enn internasjonale renter, vil kronen kunne bli mye sterkere og gjøre situasjonen vanskeligere for konkurranseutsatt næringsliv, samtidig som inflasjonen blir lavere siden varer og tjenester fra utlandet blir billigere. 
  • Dersom renteforskjellen blir mindre, slik utviklingen tyder på nå, kan kronen svekkes og bidra til å trekke opp inflasjon, siden internasjonale varer og tjenester blir dyrere her hjemme. 

Oppgangen i internasjonale renter kan derfor føre til at Norges Bank setter opp renten tidligere enn den ellers ville ha gjort, argumenterer Wilhelmsen. 

– Isolert sett fører det til at første renteøkning er fremskyndet fra 2019 til en eller annen gang i 2018, sier han. 

Smitteeffekt

Renter smitter. Spesielt når rentene i verdens største økonomi stiger kraftig i løpet av få dager.

– Det er en felles drivkraft her. Tiårsrentene i Norge har steget en god del som følge av at de har steget mye i USA. Der har rentene steget mye, særlig på grunn av at man har oppjustert inflasjonsforventningene på grunn av Trump, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets. 

– «Trumponomics» løfter rentene, sier han. 

Renteoppgangen i USA de siste dagene knyttes spesielt til frykt for økende inflasjon som følge av Trumps signaler om mer proteksjonisme, mindre innvandring og massive stimulanser i form av økt offentlig pengebruk på infrastruktur og skattelettelser.

Krever bedre betalt

Utsikter til høyere inflasjon i fremtiden gir seg blant annet utslag i at investorer nå krever bedre betalt i form av en høyere rente for å investere i amerikansk statsgjeld, spesielt på gjeld med lengre løpetider. Høyere inflasjon fører nemlig til at pengene de låner ut i dag blir mindre verdt når de får dem tilbakebetalt i fremtiden.

Når renten som investorene krever i kompensasjon stiger, faller prisen de er villige til å betale for statsobligasjonene. Dette er bakgrunnen for at det har foregått et massivt nedsalg av statsgjeld de siste dagene. Ikke bare i USA, men også i europeisk statsgjeld. Forventninger om høyere inflasjon, og dermed også høyere renter, har smittet over til vår side av Atlanteren.  

– Det gjør at hele renteklimaet endrer seg ved at renteforventningene løfter seg. Det går ganske direkte inn til norske renter gjennom valutakurskanalen. Det gjør det lettere, når den tid kommer, å øke renten, sier Olsen.

Kan gi tidligere renteoppgang

I likhet med Wilhelmsen i Nordkinn, peker Olsen på at denne smitten kan føre til at Norges Bank setter opp renten tidligere enn den ellers ville gjort.

– Men når det er sagt, er det ikke slik at vi dermed tenker at Norges Bank står klar med avtrekkeren for å øke renten med det første. Vi har fortsatt en toårshorisont i vårt bilde før det skjer noe som helst med renten.

Men isolert sett trekker det som har skjedd den siste uken i retning av raskere oppgang i styringsrenten, ifølge Olsen. 

– Linken er at vi har veldig lave renter, dels på grunn av oljeprisen, men mye fordi de internasjonale rentene er så lave, sier han og viser til at internasjonal renteoppgang gir rom for å øke rentene her hjemme tidligere enn planlagt. 

Også i markedet prises det inn at styringsrenten kan komme tidligere opp. 

– Foreløpig er det ikke store utslag på to års sikt, men man ser allerede nå at det prises inn noe raskere renteøkning enn det ble gjort før Trump, sier Olsen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.