Tirsdag formiddag kom Norges Banks ferske Regionalt nettverk-rapport, den tredje og nest siste i år.
Der tegnes et bilde av en klar brems i norsk økonomi.
– Bedriftene i Regionalt nettverk melder om høy prisvekst, og prisveksten har økt gjennom sommeren. Samtidig har aktivitetsveksten avtatt, skriver Norges Bank i en pressemelding.
Regionalt nettverk er en spørreundersøkelse gjennomført av Norges Bank, der flere hundre bedrifter og organisasjoner på tvers av landet blir spurt om den økonomiske utviklingen og utsiktene fremover. Allerede da den forrige rapporten ble publisert i juni, var det ventet avtagende vekst og høy prisvekst.
Bakteppet for tirsdagens rapport er skyhøy inflasjon, energikrise i Europa og, ikke minst, renter raskt på vei oppover.
Rapporten kom også en drøy uke før Norges Banks neste rentebeskjed, 22. september, der det er ventet nok en økning på 0,5 prosentpoeng.
Venter vekst på fire prosent
Bedriftene tror at pris- og kostnadsveksten, samt høyere renter, vil bidra til at aktiviteten faller litt det neste halve året.
Det er fortsatt mange bedrifter som begrenses av kapasitetsproblemer, men andelen er lavere enn i mai. Nesten halvparten av bedriftene sliter med å få tak i arbeidskraft, fremgår det.
Bedriftene venter videre en årslønnsvekst på fire prosent i år, noe som er litt høyere enn anslaget i mai.
– Bedriftene venter at aktiviteten vil falle gjennom høsten og vinteren. De tror sterk pris- og kostnadsvekstvekst og høyere renter vil dempe etterspørselen fremover, særlig fra husholdningene og oppdragsgivere i bygg- og anleggsnæringen, skriver Norges Bank.
Samtidig oppgir bedriftene at veksten i utsalgsprisene har steget kraftig den siste tiden, og veksten er nå på det høyeste som er målt siden oppstarten av Regionalt nettverk i 2002.
Ingen trippel renteheving
Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken mener signalene som kommer fra bedriftene i Regionalt nettverk bør «ta luven av de aller luftigste rentespekulasjonene».
Han mener en trippel renteheving, altså 0,75 prosentpoeng, bare er å glemme.
Sjeføkonomen peker på at selv om arbeidsmarkedet har «fortsatt å gå godt», så har faktiske bnp-tall vært svakere enn ventet fra Norges Bank. Samtidig beskriver han de siste inflasjonstallene som ikke fullt så skremmende som markedet hadde ventet, og at avstanden til sentralbankens anslag for kjerneinflasjon er blitt betydelig mindre.
– Veksten, og dermed kapasitetspresset i norsk økonomi, er klart raskere på vei ned enn antatt av Norges Bank. Til tross for spreke boligpristall i det siste, bør dette gravlegge spekulasjonene om en eventuell 75 punkts heving fra Norges Bank neste uke, sier Gonsholt Hov.
Handelsbanken beholder dermed forventningen om et rentehopp på et halvt prosentpoeng på neste møte, og har for øyeblikket en forventning om en styringsrente på 2,75 prosent ved utgangen av året.
Også sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets tror sentralbanken vil ende der etter årets siste rentemøte i desember.
– Denne rapporten er viktig for Norges Bank, fordi de får klare indikasjoner på at nedkjølingen er i gang. Det er det sentralbanken ønsker å oppnå, og styrker vår tro på at styringsrenten stopper på 2,75 prosent i desember, sier Haugland.
Hun tror også på en dobbel renteheving på neste ukes møte, og venter også at rentebanen, altså Norges Banks egne prognoser for fremtidig styringsrentenivå, vil bli jekket opp med et kvart prosentpoeng for 2023.
Bnp-fall i juli
Allerede før Regionalt nettverk-rapporten kan det ha kommet tidlige tegn på at norsk økonomi er i ferd med å kjøles ned.
Bnp-tall for juli fra juli viste nemlig et uventet fall på 0,3 prosent for norsk fastlandsøkonomi, etter en oppgang på 0,3 prosent i juni. På forhånd var det ventet en bnp-vekst på 0,2 prosent.
Særlig var det konsumet som bidro til fallet, og DNB Markets' sjeføkonom Kjersti Haugland mente fallet kunne være en tidlig indikator på at den høye inflasjonen og de raske rentehevingene har begynt å tære på husholdningenes forbruk.
Også SSB trodde julitallene kunne være starten på en nedkjøling av økonomien.
– Varekonsumet i Norge falt i juli, uten en tilsvarende vekst i tjenestekonsumet, eller konsumet i utlandet. Det kan bety at den høye prisstigningen og renteøkningene den siste tiden har begynt å dempe husholdningenes etterspørsel, sa seksjonssjef for nasjonalregnskapet Pål Sletten, i en pressemelding.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.