Tett på ettårsdagen for koronanedstengningen av Norge, legger NHO frem en ny rapport om fremtidsutsiktene til norsk økonomi.

Beskrivelsen er lysere enn tidligere. NHO ser for seg et løft i aktiviteten i andre halvår ettersom man kommer i mål med vaksineringen og smittevernrestriksjonene lempes på. Den tegner opp et optimistisk bilde, men alt er likevel ikke rosenrødt.

– Selv om situasjonen er blitt bedre, er den fortsatt ikke god, sier Dørum.

De nye tallene fra NHOs medlemsundersøkelse – som sendes ut til organisasjonens medlemsbedrifter på tvers av et bredt spekter av bransjer – viser nemlig at kun halvparten av bedriftene beskriver både nåsituasjonen og fremtidsutsiktene som gode.

Det er langt færre enn normalt, ifølge sjeføkonomen.

Oppsparte midler skal brukes

NHOs ferske prognoser legger til grunn at brorparten av den voksne befolkning vil være vaksinert til sommeren.

– Når tiltakene lettes utover sommeren, tror vi at vi kan få et potensielt stort løft i tjenestesektoren. Vi vet at folk har spart masse penger, og vi tror de kommer til bruke mye av disse. Da tror vi at det kommer et løft i etterspørselen halvveis uti året, sier Dørum.

Nordmenn har spart ganske jevnt og trutt de siste årene. Men så kom 2020
Så mye har nordmenns bankinnskudd vokst hvert år siden 2016.
00:47
Publisert:

NHO regner med fastlands-bnp vil vokse med 3,2 prosent i år, før veksten gradvis synker til tre prosent i 2022 og 2,2 prosent i 2023.

Hos Norges viktigste handelspartnere venter NHO at veksten i bruttonasjonalproduktet vil være på 4,7 prosent for 2021 som helhet, etter at den falt med drøye fem prosent i fjor. Allerede mot slutten av året, anslås aktivitetsnivået å være tilbake der det var før koronakrisen rammet.

Det er godt nytt for norske eksportbedrifter.

– Stort sprik i laget

Veksttakten i norsk økonomi vil likevel ikke komme seg opp der den var før koronakrisen. Viruset vil ha påført økonomiene varige tap, går det frem av rapporten. Tapene er svært skjevfordelte.

– Det er stort sprik i laget. Og vi vet hvordan den sprekken ser ut, fordi vi har snakket om den hele året, sier Dørum.

Sprekken Dørum sikter til er at noen bedrifter og bransjer er rammet langt hardere enn andre. Spesielt servicesektoren sliter som følge av nedstengningen, mens eksempelvis matindustrien går ganske godt. Det samme gjelder næringer der mange kan jobbe hjemmefra, sier han.

Aller verst er det for reiselivsnæringen: Her er forventninger til investeringer, sammenlignet med førkrisenivå, redusert med hele 60 prosent, ifølge rapporten.

Sjeføkonom i DNB Markets, Kjersti Haugland, har et enda mer optimistisk syn enn det NHO fremlegger.
Sjeføkonom i DNB Markets, Kjersti Haugland, har et enda mer optimistisk syn enn det NHO fremlegger. (Foto: Elin Høyland)

DNB Markets er optimistiske

– Vi har nok et enda mer optimistisk syn enn NHO, sier sjeføkonom i DNB Markets, Kjersti Haugland.

Hun står i spissen for prognosene til landets største bank, og peker på at DNB i den siste rapporten fra sent i januar legger til grunn en bnp-vekst på 3,8 prosent for Fastlands-Norge.

– Samtidig er det litt vanskelig. Våre tall er fra januar, så det er litt vanskelig å sammenligne rapportene. Premissene endrer seg hele tiden.

DNB Markets' grunnleggende syn er imidlertid det samme som det NHO fremlegger, ifølge Haugland.

– Vi har sett det tidligere, under sommeren 2020, hvor raskt etterspørselen kom tilbake. Folk virker ikke nølende til å gjenoppta gamle aktiviteter. Det har de også muligheten til, ettersom mange har spart mye midler under pandemien.

– Må dømme politikken i realtid

En rekke økonomiprofessorer har tidligere advart mot at for rause støtteordninger til bedriftene under koronakrisen kan gi uheldige incentiver og hindre omstilling i økonomien.

– I den første fasen av pandemien, så synes jeg det var vanskelig å forstå kritikk mot det som ble lagt på bordet, sier Haugland.

Hun mener det var åpenbart at det hastet med tiltak, og at politikerne også forsto dette. Man må dømme politikken i realtid, mener hun.

– Politikerne sa det selv: Dette blir ikke ideelt, og noe kommer til å slå uheldig ut. Underforstått: Noen vil få mer, og andre vil få mindre, enn det de burde fått.

Vanskelig å forutse at staten stenger bedriften

Sjeføkonom Dørum i NHO mener støtteordningene var på sin plass.

– For det første tar bedriftene sin del av risikoen – de blir ikke fullt ut kompensert for sine tap, og for det andre er det et spørsmål om hva slags risiko man kan forvente at bedrifter, og særlig de små, tar høyde for, sier sjeføkonomen.

– Hva er sannsynligheten for at staten kommer og stenger ned bedriften din? Den er lav, sier Dørum.

Dørum mener at ordningene riktignok fungerer konserverende, fremfor omstillende. Det vil si at de hovedsakelig støtter opp under nåværende bedrifter, og ikke fremtidige. Med NHOs prognoser, mener han imidlertid at det vil være få bedrifter som trenger støtte på andre siden av sommeren.

Lavere produktivitet, men høyere kreativitet på hjemmekontor

Selv om NHO tror mye vil returnere til normalen fra sommeren og utover, gjelder det ikke alt.

– Digitale møter er definitivt kommet for å bli, og da blir det mindre reisevirksomhet, sier Dørum.

Blant NHOs medlemsbedrifter sier omtrent to av tre at de har benyttet hjemmekontor under pandemien, og én av to nå sier at de vil fortsette med dette etter pandemien. De fleste vil imidlertid bare bruke det noen få dager i uken, ifølge Dørum.

Svært få av respondentene tror at hjemmekontor har påvirket produktiviteten positivt, og flere tror i stedet at det har senket produktiviteten. På den andre siden viser den samme undersøkelsen at flere tror at kreativiteten har økt på hjemmekontor.

NHOs undersøkelse konkluderer dermed med at hjemmekontor er et tveegget sverd:

«Mer av arbeidet vil bli utført hjemmefra fremover, og flere møter vil bli tatt digitalt, men hjemmekontoret er likevel ikke for alle, alltid».(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.